Megalosaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Megalosaurus bucklandii var en kraftig bygd rovdinosaur som gikk på to bein med kroppen holdt vannrett og den muskuløse halen strukket bakover som motvekt — ikke slepende langs bakken, slik man forestilte seg på 1800-tallet. Den ble omkring 6–9 meter lang og veide etter de vanligste anslagene mellom 700 og 1400 kilo. Hodeskallen var dyp og smal, kjevene var fylt med bakoverbøyde, sagtakkede tenner, og forbeina var korte, men solide med tre klobevæpnede fingre. Det finnes ingen fjær- eller hudavtrykk fra Megalosaurus, og som en nokså opprinnelig tetanur hadde den trolig skjellkledd eller læraktig hud, selv om enkle trådformede fjær ikke kan utelukkes. Megalosaurus var det største kjente rovdyret i miljøet sitt og sto øverst i næringskjeden i det som i dag er Sør-England. Den jaktet trolig alene og kunne ta mellomstore planteetende dinosaurer eller spise av åtsler den kom over. Løse tenner viser at tannbyttet pågikk gjennom hele livet: en brukket tann ble ganske enkelt skjøvet ut av en ny nedenfra. Fotspor fra steinbrudd i Oxfordshire, særlig ved Ardley, viser store tobeinte rovdyr som beveget seg i jevnt tempo over gjørmete kalkflater, og disse knyttes vanligvis nettopp til megalosaurer. Kosten besto utelukkende av kjøtt. De samme lagene inneholder rester av sauropoder som Cetiosaurus, tidlige pansrede dinosaurer og små ornithopoder, som alle kan ha stått på menyen. Kjevemekanikken tyder på et kraftfullt bitt som skar gjennom muskler og sener heller enn å knuse bein, mens de knivaktige tennene virket som sager når hodet ble trukket bakover. Megalosaurus har en helt spesiell plass i vitenskapshistorien: den var den første dinosauren som noen gang fikk et vitenskapelig navn. I 1824 beskrev William Buckland i Oxford en del av en underkjeve, ryggvirvler og biter av hofte og bakbein fra Stonesfield i Oxfordshire. Navnet betyr omtrent «stor øgle», og Gideon Mantell la til artsnavnet bucklandii i 1827. Da Richard Owen i 1842 skapte begrepet Dinosauria, var Megalosaurus et av de tre dyrene han bygde det på. I over hundre år ble navnet et samlested for nesten alle store europeiske rovdyrfossiler; moderne revisjoner har ryddet opp, slik at bare typearten M. bucklandii står igjen.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Megalosaurus levde i midtre jura, i bathonium for omtrent 168–166 millioner år siden. Det som i dag er Sør-England, var da en samling lave øyer og kystsletter langs kanten av et varmt, grunt hav. Landskapet besto av elvemunninger, laguner, sumpete kyststrekninger og skoger av bartrær, bregner og konglepalmer. Nesten alt sikkert materiale kommer fra Taynton Limestone Formation ved Stonesfield i Oxfordshire og fra Chipping Norton Limestone i samme distrikt, der beina ble skylt ut i kystnære avsetninger. Sporlokaliteten Ardley Quarry nord for Oxford bevarer lange sporrekker etter store tobeinte rovdyr som mest sannsynlig var megalosaurer.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi