Miragaia

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Miragaia longicollum var en mellomstor stegosaur som levde i dagens Portugal i sen jura. Den ble omtrent 5,5-6,5 meter lang og veide anslagsvis 1,5-2,2 tonn, altså atskillig mindre enn den berømte slektningen Stegosaurus. Det mest oppsiktsvekkende ved Miragaia er halsen: holotypen har minst 17 halsvirvler, flere enn hos langhalsede sauropoder som Diplodocus, som hadde 15. Ellers var kroppen typisk for en stegosaur, med to rader av plater og pigger langs hals og rygg, forbein som var kortere enn bakbeina, og en hale som etter alt å dømme endte i lange pigger i par - en såkalt thagomizer. Huden var skjellete med små beinknuter innleiret; stegosaurer hadde ingen fjær. Miragaia gikk på alle fire med vannrett rygg og halen båret fritt over bakken. Den lange halsen er blitt tolket som en tilpasning til beiting, slik at dyret kunne nå et stort område med vegetasjon uten å flytte den tunge kroppen, men flere forskere har også foreslått at halsen sammen med platene spilte en rolle i visuell signalisering mot artsfrender. Den lille, lave hodeskallen hadde et hornnebb foran og enkle, bladformede tenner lenger bak - godt egnet til å klippe av bregner, konglepalmer, snelle og bartreskudd og bearbeide dem med enkle kjevebevegelser framfor ekte tygging. Fossilet ble funnet ved Peralta nær Lourinhã i Vest-Portugal og beskrevet i 2009 av Octávio Mateus, Susannah Maidment og Nicolai Christiansen. Holotypen (ML 433) består av framre halvdel av dyret: fragmenter av hodeskallen, hele halsen, deler av kroppen samt plater og pigger. Artsnavnet longicollum betyr rett og slett "lang hals", mens slektsnavnet viser til soknet Miragaia der fossilet ble funnet. Miragaia plasseres i gruppen Dacentrurinae sammen med Dacentrurus armatus fra Portugal og England. Siden 2019 har paleontologer diskutert om Miragaia i virkeligheten er det samme dyret som Dacentrurus armatus, som fikk navn allerede på 1870-tallet. Dersom den tolkningen vinner fram, blir Miragaia et yngre synonym. Spørsmålet er ennå ikke avgjort, og mange forskere behandler fortsatt Miragaia som en egen slekt - et godt eksempel på at dinosaurforskning er et levende fagfelt der navn kan revurderes når nye fossiler og analyser dukker opp.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Miragaia levde for rundt 152-145 millioner år siden, i sen jura (kimmeridgium til tidlig tithonium), i Lourinhã-formasjonen i Vest-Portugal. Landskapet var et kystnært lavland med flomsletter, buktende elver, innsjøer og skogholt av bartrær, konglepalmer og bregner, preget av vekslende tørrere og våtere perioder. Miragaia delte området med rovdyr som Torvosaurus gurneyi og Allosaurus europaeus, sauropoder som Lusotitan og Lourinhasaurus, og den nært beslektede stegosauren Dacentrurus. Alt kjent materiale av Miragaia stammer fra traktene rundt Lourinhã, blant annet lokaliteten Peralta.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi