Saltasaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Saltasaurus var en overraskende liten sauropod – bare rundt seks til åtte og en halv meter lang og et sted mellom to og et halvt og sju tonn tung, altså mer på størrelse med en stor elefant enn med kjempeslektninger som Argentinosaurus. Kroppen var tønneformet med bredt brystparti, beina var korte og kraftige, og halsen var kort etter sauropodstandard. Det mest spesielle satt likevel i huden: rygg og sider var dekket av hundrevis av små beinknuter og en rekke større, ovale beinplater, såkalte osteodermer. Dette var første gang man med sikkerhet kunne vise at sauropoder kunne bære en form for rustning, og artsnavnet loricatus betyr nettopp "pansret". Dyret gikk på alle fire med rette, søyleformede bein og bar halen fritt over bakken – ingen sauropoder slepte halen. Bekkenet og bakbeina var brede og stabile, og flere forskere mener at Saltasaurus kunne reise seg på bakbeina med halen som støtte for å nå høyere greiner, selv om dette fortsatt diskuteres. Beinlag med nærstående titanosaurer tyder på flokkliv, og de pansrede voksne kan ha skjermet de langt mindre ungene mot rovdinosaurer som Abelisaurus og Carnotaurus. Tennene var smale og pinneformede og satt bare helt fremst i kjevene. De egnet seg til å rive og strippe av plantedeler, men ikke til å tygge. Saltasaurus svelget derfor bregner, bartreskudd og tidlige blomsterplanter mer eller mindre hele og lot en lang, gjærende fordøyelseskanal gjøre jobben. Den beitet først og fremst lavt, fra bakkenivå og opp til et par meters høyde. Arten ble beskrevet i 1980 av de argentinske paleontologene José Bonaparte og Jaime Powell, basert på materiale fra Lecho-formasjonen i provinsen Salta nordvest i Argentina – derav navnet, "øglen fra Salta". Funnet inneholdt rester av flere individer, blant annet ryggvirvler, bekkenbein og de karakteristiske hudbeina, og det endret synet på sauropoder: etter Saltasaurus er osteodermer påvist hos flere andre titanosaurer.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Saltasaurus levde i sen kritt, i maastrichtien for omkring 70–66 millioner år siden, i det som i dag er nordvestlige Argentina. Fossilene kommer først og fremst fra Lecho-formasjonen i provinsen Salta, med ytterligere materiale fra tilgrensende lag nord i Argentina. Landskapet var et halvtørt til sesongvått elvelandskap med vide flomsletter, buktende elveløp, åpne sletter uten gress, men med bregner og lave bartrær, samt spredte skogholt. Tørkeperioder vekslet med kraftig regn, og de sandige elvebreddene ble brukt av titanosaurer til å grave ned eggene sine.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi