Sauropelta

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Sauropelta var en nodosaurid — en pansret planteeter på rundt fem meter, bygd som en lav stridsvogn på fire korte, søyleaktige bein. Rygg og sider var dekket av rader med beinplater, såkalte osteodermer, som lå festet i huden og dannet et sammenhengende skjold fra nakken til halespissen. Mest iøynefallende var de lange, spisse piggene langs halsens og skuldrenes sider. De ble større framover, og det fremste paret kunne bli flere desimeter langt. Hodeskallen var lav og trekantet med en nokså smal snute, og i motsetning til de senere ankylosauridene hadde Sauropelta ingen halekølle i det hele tatt. Halen var derimot uvanlig lang og utgjorde nesten halve kroppslengden. Nodosaurider hadde skjellet hud og beinplater, ikke fjær. Med en vekt på omtrent 1500-2000 kilo var Sauropelta ingen sprinter. Dyret beveget seg trolig i rolig gange, med kroppen vannrett og halen båret fritt over bakken. Det brede bekkenet og den kraftige skulderregionen bar rustningen, og det beste forsvaret var antakelig rett og slett å bli stående: et rovdyr som Deinonychus eller Acrocanthosaurus møtte da en vegg av beinplater og en rekke framoverrettede nakkepigger. Piggene kan også ha vært brukt til å imponere artsfrender, for eksempel i konkurranse om make eller territorium. Sauropelta beitet lavt og levde av bregner, sneller, konglepalmer og andre lave vekster. Den relativt smale snuten tyder på litt mer selektiv beiting enn hos flere slektninger. De små, bladformede tennene var for svake til å male hardt plantemateriale, så maten ble bare grovt bitt av og deretter brutt ned i en romslig tarm — derav den tønneformede kroppen. Arten ble navngitt i 1970 av den amerikanske paleontologen John Ostrom, basert på materiale fra Cloverly-formasjonen i Montana og Wyoming. Navnet betyr omtrent "øgleskjold", og artsnavnet hedrer familien Edwards, på hvis eiendom det ble funnet fossiler. Artsnavnet ble opprinnelig trykt som edwardsi, men er senere rettet til edwardsorum fordi det viser til flere personer. Sauropelta er en av de best kjente nodosauridene, siden flere delvise skjeletter har bevart rustningen i opprinnelig posisjon.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Sauropelta levde i tidlig kritt for rundt 115-108 millioner år siden, i det som i dag er Montana og Wyoming i USA. Fossilene kommer først og fremst fra Cloverly-formasjonen, særlig Little Sheep Mudstone-leddet. Landskapet var en bred flomslette med slyngende elver, sesongvise oversvømmelser, sumpete partier og lunder av bartrær, ginkgoer og konglepalmer, mens bakken var dekket av bregner og sneller. Blomsterplantene var på vei inn, men ennå ikke dominerende. I samme miljø levde blant andre Tenontosaurus, Deinonychus og Acrocanthosaurus.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi