Rhabdodon

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Rhabdodon priscus var en kraftig bygd planteeter som gikk på to bein. Den hadde en forholdsvis slank hals, en høy og robust hodeskalle og uvanlig kraftige lårmuskler. Med en lengde på omtrent fire til seks meter, og vektanslag i litteraturen fra noen hundre kilo opp til rundt ett tonn, var den blant de største planteeterne i økosystemet sitt — men beskjeden i størrelse sammenlignet med de enorme hadrosaurene i Asia og Nord-Amerika. Forbeina var korte og ble neppe brukt til å gå på, mens den lange, stive halen ble holdt vannrett som motvekt. Det finnes ingen hudavtrykk av Rhabdodon, så vi vet ikke om den hadde skjell, børsteliknende fibre eller begge deler; enkle trådformede strukturer er kjent hos andre fuglehoftedinosaurer som Kulindadromeus, men det er ikke påvist hos rhabdodontidene. Slektsnavnet betyr omtrent "riflet tann", og nettopp tennene gjør dyret lett å kjenne igjen. De var bladformede med en kraftig midtkjøl og finere furer langs sidene. Sammen med den dype underkjeven og et hornnebb fremst i munnen tyder dette på at Rhabdodon kunne klippe av og male ganske seigt plantemateriale. Den beitet trolig lav vegetasjon — bregner, konglepalmer, bartreskudd og blomsterplantene som spredte seg raskt i sen kritt — og nådde kanskje et par meter opp når den strakte seg på bakbeina. Rhabdodon levde på den iberisk-armorikanske øya, en av de større landmassene i det europeiske øhavet i sen kritt. Den delte landskapet med den pansrede Struthiosaurus, titanosauren Ampelosaurus, små rovdinosaurer og de siste europeiske hadrosaurene. Øyøkologien er sentral for tolkningen av dyret: mange forskere ser Rhabdodon som en levning av en eldre, mer opprinnelig iguanodontlinje som overlevde isolert i Europa mens mer avanserte grupper tok over andre steder. De første fossilene ble beskrevet i 1869 av den franske geologen Philippe Matheron, basert på materiale fra krittlag i Provence sør i Frankrike. Siden har hundrevis av bein, tenner og delskjeletter blitt funnet i Frankrike og Spania, blant annet i Pyreneenes forland og i lagene rundt Aix-en-Provence. En annen art, Rhabdodon septimanicus, ble navngitt i 1991 fra Aude i Sør-Frankrike, men forskerne er uenige om den virkelig skiller seg fra R. priscus.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Rhabdodon priscus levde i sen kritt, fra campanien inn i maastrichtien for rundt 83,6–66 millioner år siden, på den iberisk-armorikanske øya i det europeiske øhavet. Landskapet besto av kystnære flomsletter, elveløp, laguner og skogholt med bartrær, bregner, konglepalmer og tidlige blomsterplanter. Fossilene kommer først og fremst fra Sør-Frankrike — Provence rundt Aix-en-Provence og Fuveau, samt Aude og Hérault — og fra Nord-Spania, blant annet det sørlige pyreneiske forlandet og Tremp-bassenget. Beina finnes gjerne sammen med rester av titanosaurer, pansrede nodosaurider og europeiske hadrosaurer.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi