Protoceratops

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Protoceratops andrewsi var en planteeter på størrelse med en sau, med kompakt kropp, korte bein og et påfallende stort hode. Skallen utgjorde nesten en tredjedel av dyrets samlede lengde og endte foran i et skarpt, papegøyeaktig nebb dannet av rostralbeinet – et bein bare ceratopsiene har. Bakerst reiste det seg en beinkrage som varierte mye i størrelse og form fra individ til individ. I motsetning til de berømte slektningene Triceratops og Styracosaurus hadde Protoceratops ingen ekte horn, bare lave knuter over nese og øyne. Huden var skjellete, og høye torntapper langs rygg og hale ga halen en karakteristisk høy, flat form. Dyret gikk på alle fire på brede, tunge føtter. Protoceratops beitet nær bakken og klippet med nebbet av seige, fiberrike ørkenplanter, som deretter ble skåret og malt av tettpakkede tannrekker lenger inne i kjevene. Fossilene tyder på et sosialt dyr: flere eksemplarer finnes ofte sammen, blant annet en gruppe på femten ungdyr som ble begravd samtidig av en sandstorm eller en kollapsende sanddyne. Målinger av sklerotikalringene i øyehulene antyder at dyret kunne være aktivt både om dagen og i skumringen og grålysningen, noe som gir god mening i et varmt ørkenlandskap. Veksstudier viser at kragen ble uforholdsmessig større hos voksne dyr, noe som taler sterkt for at den først og fremst var en signal- og fremvisningsstruktur og ikke et forsvar. Egg og reir er kjent fra de samme lagene. I 2020 viste analyser av eggeskallet at Protoceratops la mykskallede egg, omtrent som dagens skilpadder, og eggene ble trolig gravd ned i varm sand. Daglige vekstlinjer i tennene til fostre er brukt til å anslå en rugetid på rundt tre måneder – uvanlig lenge sammenlignet med fugler av tilsvarende størrelse. Arten ble beskrevet i 1923 av Walter Granger og William King Gregory, basert på materiale samlet inn under American Museum of Natural Historys sentralasiatiske ekspedisjoner til Mongolia i 1922 og 1923. Artsnavnet hedrer ekspedisjonslederen Roy Chapman Andrews. Ved Bayn Dzak – De brennende klippene – ble det funnet hundrevis av skjeletter i alle aldre, fra nyklekte unger til fullvoksne dyr, noe som gjør Protoceratops til en av de aller best kjente dinosaurene.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Protoceratops levde for rundt 75–71 millioner år siden, i kritttidens campanien-alder, i det som i dag er Sør-Mongolia og tilgrensende deler av Nord-Kina. Fossilene kommer først og fremst fra Djadochta-formasjonen ved Bayn Dzak (De brennende klippene) og Tugrikin Shire, i tillegg til Bayan Mandahu i Indre Mongolia. Landskapet var et tørt sanddyneområde med sesongregn, midlertidige vannhull og sparsom vegetasjon. Mange skjeletter ligger i oppreiste, livaktige stillinger i finkornet sandstein, noe som tolkes som rask begravelse under kollapsende dyner eller kraftige sandstormer. Naboene omfattet Velociraptor, Oviraptor, Pinacosaurus og den tidlige pattedyrslektningen Zalambdalestes.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi