Pentaceratops sternbergii
Pentaceratops sternbergii var en kraftig bygd planteeter med et av de største hodene noe landlevende dyr noen gang har båret. Kroppen ble omtrent 5,5-6 meter lang og veide anslagsvis 2,5-5,5 tonn, men det er hodeskallen som virkelig imponerer: med nakkeskjoldet medregnet kunne den bli rundt 2,5 meter lang.
Pentaceratops
Pentaceratops sternbergii
AI-rekonstruktion · Dinofakta / Google Gemini (AI-genererad rekonstruktion © Dinofakta)
Utforsk sammen
Her er det mye å snakke om: hvor lenge siden det var, hvordan et fossil blir til, og hvordan vi kan vite så mye om dyr som døde ut for millioner av år siden.
Hurtigfakta
Det viktigste i korthet
Vekt
2500–5500 kg
Lengde
5.5–6 m
Mat
Planteeter
Periode
Kritt
Hurtigspørsmål
Gjett sammen før dere leser videre
Velg et svar
2500–5500 kg
5.5–6 m
Kritt
Firbent
2–2.6 m
25 km/h
Planteeter
6 registrerte fossilfunn i USA. Flest i New Mexico og Colorado. Arten ble beskrevet i 1923 av Osborn.
Funnsteder og antall fra Paleobiology Database
Tidslinjen viser hele dinosaurenes tid – og hvor lang tid som har gått siden. Den lysende delen er da Pentaceratops levde.
millioner år siden
Levde for 76–73 millioner år siden
Hvis hele dinosaurenes tid var ett døgn, levde Pentaceratops klokken 22:54.
Kapittel • Bli kjent med dinosauren
Pentaceratops sternbergii var en kraftig bygd planteeter med et av de største hodene noe landlevende dyr noen gang har båret. Kroppen ble omtrent 5,5-6 meter lang og veide anslagsvis 2,5-5,5 tonn, men det er hodeskallen som virkelig imponerer: med nakkeskjoldet medregnet kunne den bli rundt 2,5 meter lang. Dyret hadde et kraftig papegøyeaktig nebb, et horn på snuten og to lange pannehorn over øynene. De to ekstra "hornene" som har gitt slekten navn, er egentlig forstørrede tagger på kinnbeina, noe alle ceratopsider har. Nakkeskjoldet var gjennomhullet av to store åpninger som i levende live var dekket av hud og muskler, noe som gjorde hodet overraskende lett, og kanten var besatt med en rekke beinknuter. Øverst hadde skjoldet et dypt innhakk flankert av to forovervendte pigger - et kjennetegn som gjør Pentaceratops lett å skille fra slektningene. Den gikk på alle fire, med kraftige bakbein, litt utoverbøyde forbein og en hale som ble båret fritt over bakken.
Kapittel • Hvor den levde
Pentaceratops levde for rundt 76-73 millioner år siden, i campanium i sen kritt, i det som i dag er San Juan-bassenget nordvest i New Mexico i USA. Fossilene kommer særlig fra Fruitland- og Kirtlandformasjonene, avsetninger som ble dannet på fuktige kystsletter langs vestkysten av innlandshavet Western Interior Seaway. Landskapet besto av slyngende elver, sumper, laguner og skogholt med bartrær, palmelignende planter, bregner og tidlige blomsterplanter, i et varmt klima med tydelige regnperioder. Den delte området med andenebbdinosaurer, pansrede dinosaurer og tyrannosaurider som Bistahieversor.
Kapittel • Slik levde den
Dagaktiv
De fleste funn av Pentaceratops er enkeltindivider, og det finnes derfor ingen sikre bevis for at nettopp denne arten levde i flokk. Hos flere beslektede ceratopsider kjenner man imidlertid beinlag med mange individer, noe som tyder på at flokkliv i det minste tidvis var vanlig i familien. De store skjoldene og hornene tolkes i dag oftest som signaler for artsgjenkjenning og sosial framvisning, snarere enn som rent forsvar. Grodde skader på skjold hos slektninger antyder at individer iblant dyttet på hverandre eller låste horn.
Navnet betyr "femhornet ansikt", men bare tre av utvekstene er ekte horn; de to andre sitter på kinnbeina og finnes hos alle hornete dinosaurer.
Hodeskallen kunne bli om lag 2,5 meter lang, og plasserer Pentaceratops blant landdyrene med de aller største hodene.
De to store vinduene i nakkeskjoldet var dekket av hud - en slags innebygd vektbesparelse i et ellers enormt hode.
En viktig hodeskalle finnes ved Evolusjonsmuseet i Uppsala i Sverige. Carl Wiman beskrev den i 1930 som en egen art, Pentaceratops fenestratus, som senere viste seg å være den samme som P. sternbergii.
Artsnavnet sternbergii hedrer fossiljegeren Charles H. Sternberg, som gravde fram de første beina i New Mexico tidlig på 1920-tallet.
Et gigantisk eksemplar i Oklahoma (OMNH 10165) ble i 2011 flyttet til sin egen slekt, Titanoceratops - en tolkning som fortsatt diskuteres.
Kjevene hadde tannbatterier med hundrevis av tenner som stadig ble byttet ut, perfekte til å klippe av seig vegetasjon.
Pentaceratops levde flere millioner år før Triceratops og hørte til den samme undergruppen, chasmosaurinene.
Kapittel • Slektstreet
dinolifepedia.com
Sjekket: 5.9.2026
VERIFY:length_max_m: stored=7 suggested=6 confidence=medium — Current size estimates for P. sternbergii cluster at 5.5 m (Paul, 2016) to about 6 m (Dodson, 1996); the 6.8 m figure derives from OMNH 10165, which Longrich referred to the separate genus Titanoceratops, so 7 m overstates the confirmed maximum.
Åpne kildereference.org
Sjekket: 5.9.2026
VERIFY:weight_min_kg: stored=3500 suggested=2500 confidence=medium — Paul (2016, Princeton Field Guide to Dinosaurs, 2nd ed.) estimates the mass of Pentaceratops at approximately 2.5 metric tons, so a lower bound of 3500 kg sits above the range current sources support.
Åpne kildePaleobiology Database
Sjekket: 5.9.2026
Database taxon page giving the accepted classification of Pentaceratops sternbergii within Ceratopsidae (Chasmosaurinae), Ceratopsia, Marginocephalia, Ornithischia.
Åpne kildePeerJ
Sjekket: 5.9.2026
Peer-reviewed study documenting the stratigraphic and geographic occurrences of Pentaceratops and related chasmosaurines in the Fruitland and Kirtland formations of the San Juan Basin, New Mexico.
Åpne kildePeerJ
Sjekket: 5.9.2026
Describes the Campanian coastal-plain depositional setting of the Fruitland and Kirtland formations along the Western Interior Seaway in which Pentaceratops lived.
Åpne kildeNatural History Museum, London
Sjekket: 5.9.2026
Museum taxon profile identifying Pentaceratops as a herbivorous ceratopsid with a beak and shearing dental batteries for processing tough plant material.
Åpne kildePaleobiology Database
Sjekket: 5.9.2026
Extinct taxon; conservation status NE
Åpne kildeNatural History Museum, London
Sjekket: 5.9.2026
General authoritative overview of Pentaceratops covering its size, frill and horn anatomy, age and North American distribution, used as the basis for the sv, en, da and no description texts.
Åpne kildeNatural History Museum, London
Sjekket: 5.9.2026
General authoritative overview of Pentaceratops covering its size, frill and horn anatomy, age and North American distribution, used as the basis for the sv, en, da and no description texts.
Åpne kildeNatural History Museum, London
Sjekket: 5.9.2026
General authoritative overview of Pentaceratops covering its size, frill and horn anatomy, age and North American distribution, used as the basis for the sv, en, da and no description texts.
Åpne kildeNatural History Museum, London
Sjekket: 5.9.2026
General authoritative overview of Pentaceratops covering its size, frill and horn anatomy, age and North American distribution, used as the basis for the sv, en, da and no description texts.
Åpne kilde