Pendraig

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Pendraig milnerae var en svært liten rovdinosaur på størrelse med en høne, med en anslått totallengde på rundt 75 centimeter til én meter — der mye av lengden besto av den lange, slanke halen. Den gikk på to spinkle bakbein, holdt kroppen vannrett og balanserte med halen fri av bakken. Det kjente fossilmaterialet består av et bekken, korsbein, et par ryggvirvler og et lårbein, så hodeskallen er ukjent. Ut fra nære slektninger som Coelophysis rekonstrueres Pendraig gjerne med et smalt, langstrakt hode, mange små sagtakkede tenner og lange gripehender med skarpe klør. Om den hadde en enkel trådaktig kroppsdekning, er uavklart: det finnes ingen hud- eller trådavtrykk fra noen coelophysoid. Som en liten og kvikk tobeint jeger levde Pendraig trolig av alt den klarte å overmanne — insekter og andre leddyr, små øgleaktige krypdyr som Clevosaurus, tidlige pattedyrslektninger og kanskje åtsler fra større dyr. Kroppsbygningen tyder på et smidig dyr som jaktet i lav vegetasjon og mellom sprekkene i øyas karstlandskap, men det finnes ingen direkte spor etter jaktatferden i form av mageinnhold, bittmerker eller fotspor. Et av de mest spennende spørsmålene rundt Pendraig er om den var en øydverg. I sen trias lå store deler av dagens sørlige Storbritannia under et grunt tropisk hav med en skjærgård av kalksteinsøyer, og dyr som lever isolert på øyer, utvikler ofte mindre kroppsstørrelse. Forskerne bak beskrivelsen testet nettopp denne ideen, men siden beinvevet viser at holotypeindividet ennå ikke var utvokst, kunne dvergvekst ikke bekreftes. Den kan rett og slett ha tilhørt en naturlig småvokst gruppe av tidlige rovdinosaurer. Fossilene ble samlet inn allerede på 1950-tallet i steinbruddet Pant-y-ffynnon nær Bonvilston i Vale of Glamorgan sør i Wales, men ble liggende i samlingene til Natural History Museum i London, delvis blandet med materiale av Clevosaurus. Først i 2021 ble de erkjent som en ny slekt og art av Stephan Spiekman, Susannah Maidment, Martín Ezcurra og kolleger i Royal Society Open Science. Slektsnavnet kommer fra middelwalisisk pen draig, 'hoveddrage', mens artsnavnet hedrer den britiske paleontologen Angela Milner. Pendraig regnes som den eldste kjente rovdinosauren fra Storbritannia.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Pendraig levde i sen trias, for rundt 214–201 millioner år siden, i det som i dag er Sør-Wales. Den gangen lå området nær ekvator, og store deler av det sørlige Storbritannia var dekket av et varmt, grunt hav med en skjærgård av øyer bygd opp av eldre karbonkalkstein. Landskapet var karstpreget, med sprekker og huler, tørr kratt- og buskvegetasjon og et markert sesongklima. Beina av Pendraig kommer fra sprekkefyllinger i steinbruddet Pant-y-ffynnon nær Bonvilston i Vale of Glamorgan — kalksteinssprekker der sedimenter og skjelettdeler fra øyenes dyr ble skylt ned og sementert fast. De samme avsetningene inneholder den øgleaktige Clevosaurus, den spinkle krokodilleslektningen Terrestrisuchus og den tidlige sauropodomorfen Pantydraco.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi