Plateosaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Plateosaurus trossingensis var en av de første virkelig store planteetende dinosaurene. Den ble 4,8–10 meter lang og hadde en lang, bevegelig hals, et lite hode med bladformede, sagtakkede tenner og en kraftig, muskuløs hale som fungerte som motvekt. Forbeina var langt kortere enn bakbeina, og hånden hadde en stor, buet klo på tommelen. Håndleddet kunne ikke vris slik at håndflaten pekte ned, og det er en av grunnene til at forskerne i dag mener at dyret gikk på to bein. Huden var skjellete – det finnes ingen holdepunkter for fjær hos sauropodomorfer som denne. Dyret beveget seg med ryggen omtrent vannrett og halen fri av bakken, altså ikke i den oppreiste kengurustillingen som eldre museumsoppstillinger viste. Datamodeller basert på de svært godt bevarte skjelettene fra Trossingen tyder på en stø, men ikke spesielt rask gange, kanskje rundt 20 km/t i korte rykk. Vekstringene i beina viser noe uvanlig: individene vokste ulikt fort og ble svært ulike i størrelse avhengig av miljøet, og de eldste undersøkte dyrene var godt over tjue år gamle. Kosten besto utelukkende av planter — bartrær, bregner, snelter og kongleplanter i en verden helt uten blomster og gress. Den lange halsen ga stor rekkevidde både langs bakken og opp i de nederste greinene, og de kraftige klørne kan ha vært brukt til å dra ned kvister. Tennene kunne rive av plantedeler, men ikke tygge dem skikkelig, så fordøyelsen skjedde trolig i en stor gjæringstarm. De første beina ble funnet i 1834 av legen Johann Friedrich Engelhardt ved Heroldsberg nær Nürnberg, og Hermann von Meyer ga slekten navn i 1837 — Plateosaurus er dermed en av de aller tidligst beskrevne dinosaurene. De store funnene kom senere: leirgropen ved Trossingen i Baden-Württemberg ble gravd ut i flere omganger mellom 1911 og 1932, blant annet under ledelse av Friedrich von Huene, mens Otto Jaekel fant dusinvis av skjeletter ved Halberstadt. I 2019 slo Den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur formelt fast at P. trossingensis er typearten for slekten.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Plateosaurus levde i sen trias, i norium for rundt 214–204 millioner år siden, i det som i dag er Sentral-Europa. Landskapet var et vidstrakt, sesongtørt lavland med flomsletter, skiftende elveløp, midlertidige innsjøer og gjørmete forsenkninger, omkranset av barskog og bregnevegetasjon, i et klima som vekslet mellom regnperioder og lange tørketider. De viktigste funnstedene er leirgropene ved Trossingen og Halberstadt i Tyskland og Gruhalde-bruddet ved Frick i Sveits, i tillegg til funn i Frankrike. Mange skjeletter i Trossingen ligger med bakbeina presset dypt ned i sedimentet, noe som er tolket som at tunge dyr satte seg fast i bløt gjørme mot slutten av tørketiden.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi