Camposaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Camposaurus var en liten, spinkelt bygd rovdinosaur som løp på to bein gjennom elveslettene i Arizona for rundt 220 millioner år siden. Vi kjenner den bare fra nedre del av bakbeina – leggbein, lårbeinets motstykke i form av tibia og fibula, det sammenvokste ankelbeinet og de øverste delene av mellomfotsbeina – men siden nettopp disse knoklene er svært like hos alle coelophysider, kan dyret rekonstrueres som en typisk tidlig theropod: to til tre meter fra snute til halespiss, med lang hals, smal hodeskalle, lett kropp og en svært lang hale som fungerte som balansestang. Vekten lå trolig et sted mellom 15 og 35 kilo, altså ikke tyngre enn en mellomstor hund. Det finnes ingen fossile spor av fjær hos coelophysider; de eldste sikre fjærene kommer fra senere, mer fuglelignende theropoder, så Camposaurus framstilles vanligvis med skjellete eller lærete hud – men spørsmålet står fortsatt åpent. Knoklene forteller noe om hvordan dyret beveget seg. Leggen er lang i forhold til låret, og foten er smal og sammenpresset – en kombinasjon som kjennetegner raske og utholdende løpere. Camposaurus holdt kroppen vannrett med halen fri av bakken, altså ingen slepende hale, og beveget seg sannsynligvis i raske rykk heller enn i rolig patruljering. Hos den nære slektningen Coelophysis er kjevene fulle av små, bakoverbøyde og sagtakkede tenner, og det er ingen grunn til å tro at Camposaurus var annerledes. Maten besto etter alt å dømme av små virveldyr: tidlige krypdyr, amfibier, små synapsider og kanskje unger av større arter, i tillegg til store insekter og andre leddyr. Placerias Quarry, der fossilene ble funnet, har også gitt den tunge planteetende dicynodonten Placerias, enorme fytosaurer og pansrede aetosaurer. Camposaurus var altså ingen topprovdyr, men en liten, kvikk jeger i skyggen av langt større krokodillelignende arkosaurer. Fossilene ble gravd fram allerede på 1930-tallet av feltlag fra University of California Museum of Paleontology under ledelse av Charles L. Camp, i det berømte Placerias Quarry nær St. Johns i Apache County, Arizona. Materialet ble liggende i samlingene i over seksti år før Hunt, Lucas, Heckert, Sullivan og Lockley i 1998 beskrev det som en ny art og ga den navnet Camposaurus arizonensis til ære for Camp. Flere forskere har stilt spørsmål ved om funnet er særpreget nok til å bære et eget navn, men en grundig ny gjennomgang av Sterling Nesbitt og Martín Ezcurra i 2015 konkluderte med at kombinasjonen av trekk i ankelen er unik, og at Camposaurus dermed er gyldig – og en av verdens eldste sikkert daterte neotheropoder.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Camposaurus levde i sen trias, i norium for omkring 221–218 millioner år siden, i det som i dag er østlige Arizona i USA. Fossilene kommer fra Placerias Quarry nær St. Johns i Apache County, i lag som regnes til nedre del av Chinle-gruppen (Bluewater Creek-formasjonen). Den gangen lå området nær ekvator på vestsiden av superkontinentet Pangaea, i et varmt monsunklima med skarpe årstidsforskjeller. Landskapet besto av brede flomsletter med flettede elver, sumpete forsenkninger, innsjøer som krympet i tørketiden, og holt av bartrær, bregner og frøbregner. Beinlaget i steinbruddet er fullt av rester etter dicynodonten Placerias, fytosaurer, aetosaurer og tidlige amfibier – et økosystem der dinosaurene ennå bare utgjorde en liten del av faunaen.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi