Buriolestes

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Buriolestes schultzi var en liten, spinkelt bygd dinosaur på knappe to meter fra snute til halespiss, trolig med en vekt på rundt ti kilo. Den gikk på to lange, slanke bakbein, mens forlemmene var mye kortere og endte i gripeegnede hender med krumme klør. Skallen var lav og smal med store øyehuler, og kjevene var fulle av bakoverbøyde, sagtakkede tenner av nøyaktig samme type som hos rovdinosaurer. Halsen var kort sammenlignet med de senere slektningene, og den lange halen virket som motvekt når dyret løp. Verken fjær eller dunlignende hudbekledning er kjent fra Buriolestes eller dens nærmeste slektninger, så den rekonstrueres vanligvis med skjellete eller læraktig hud. Det overraskende ved Buriolestes er plasseringen i slektstreet. Den hører til sauropodomorfene, den samme linjen som senere ga opphav til kjemper som Brachiosaurus og Argentinosaurus. Men Buriolestes var ingen planteeter. Tennene, kjevene og den lette kroppsbygningen viser at den jaktet på små byttedyr: insekter, små krypdyr og andre mindre virveldyr i det samme landskapet. Funnet ble derfor et viktig bevis for at forfedrene til sauropodene startet som raske rovdyr og først senere gikk over til plantekost. En nesten komplett avstøpning av hjernehulen, publisert i 2018, viste at hjernen bare veide omtrent halvannet gram, men var bygd omtrent som hos små rovlevende theropoder, med velutviklede synssentre og en stor flocculus — den delen av lillehjernen som stabiliserer blikket under raske hode- og kroppsbevegelser. Det peker mot en aktiv jegertilværelse med skarpt syn og god balanse. Hos senere, planteetende sauropodomorfer krympet flocculus etter hvert som dyrene ble tyngre og tregere. Buriolestes ble beskrevet i 2016 av Sérgio Furtado Cabreira og kolleger, basert på materiale fra gården Buriol nær São João do Polêsine i delstaten Rio Grande do Sul sør i Brasil. Slektsnavnet kombinerer etternavnet til grunneierne med gresk lestes, «røver», og artsnavnet hedrer den brasilianske paleontologen Cesar Leandro Schultz. I de samme lagene lå også Ixalerpeton, en liten lagerpetid — et dinosaurlignende krypdyr som ikke selv var en dinosaur — noe som viser at de tidlige dinosaurene levde side om side med sine nære forløpere. Et annet og langt mer komplett skjelett, beskrevet i 2018, gjorde Buriolestes til en av de best kjente av alle svært tidlige dinosaurer.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Buriolestes levde i sen trias, i den geologiske alderen karn for omkring 233 millioner år siden. Alle kjente fossiler kommer fra Santa Maria-formasjonen i Rio Grande do Sul sør i Brasil, nærmere bestemt lokaliteten Buriol nær São João do Polêsine. Den gangen lå området inne i superkontinentet Pangaea, i et landskap med elvedaler og vide flomsletter og tydelige veksling mellom regntid og tørketid. Andre krypdyrgrupper som rynkosaurer og cynodonter dominerte fortsatt faunaen, mens dinosaurene var små og forholdsvis sjeldne innslag.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi