Epidexipteryx

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Epidexipteryx hui er en av de minste dinosaurene vi kjenner. Kroppen var bare rundt 25 centimeter lang, og med de fire lange, båndformede halefjærene kommer totallengden opp i omtrent 44,5 centimeter. Vekten er beregnet til bare 160–200 gram, altså mindre enn en due. Hodeskallen var kort og høy med en butt snute, og helt fremme i kjevene satt uvanlig store, framoverrettede tenner – et trekk som nesten ikke finnes hos andre rovdinosaurer. Kroppen var dekket av enkle, dunaktige fjær uten skaft, mens de fire lange halefjærene hadde en bred, stiv midtdel bygd på en måte som ikke er kjent hos noen nålevende fugl. Epidexipteryx tilhørte scansoriopterygidene, en liten og svært særpreget gruppe maniraptore theropoder. Framlemmene var lange, og tredje finger var forlenget, noe som hos slektninger som Scansoriopteryx og Yi qi er tolket som en tilpasning til klatring eller til å bære en hudvinge. Hos Epidexipteryx er det ikke bevart lange vingefjær på armene, og dyret kunne nesten sikkert ikke fly. Halefjærene var langt for tynne til å ha noen aerodynamisk funksjon og tolkes i stedet som prydfjær, omtrent som halepryden hos visse nålevende fugler. Det gjør Epidexipteryx til et av de eldste kjente eksemplene på fjær brukt til signalisering framfor flyging eller isolasjon. De forstørrede fortennene, de korte kjevene og den lille kroppen peker mot en kost av insekter, larver og andre småkryp, kanskje supplert med små virveldyr, egg, frukt eller trestoffer som sevje. Noen forskere har sammenlignet tannstillingen med nålevende dyr som gnager i bark for å nå insekter og sevje, men det finnes ikke bevart mageinnhold, så kostholdet er en velbegrunnet slutning og ikke et fastslått faktum. Arten ble beskrevet i 2008 av Zhang Fucheng, Zhou Zhonghe, Xu Xing, Wang Xiaolin og Corwin Sullivan i tidsskriftet Nature. Det eneste kjente eksemplaret, holotypen IVPP V 15471, kommer fra Daohugou-lagene i Ningcheng i Indre Mongolia i Kina. Slektsnavnet betyr omtrent "prydfjær", og artsnavnet hui hedrer den kinesiske paleontologen Hu Yaoming, som døde kort før fossilet ble publisert. Funnet fikk raskt oppmerksomhet fordi det viste at prydfjær fantes allerede i jura, lenge før de moderne fuglene oppsto.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Epidexipteryx levde for omkring 165–160 millioner år siden, i midtre til sen jura, i det som i dag er Indre Mongolia i Nord-Kina. Det eneste kjente fossilet kommer fra Daohugou-lagene ved Daohugou i Ningcheng, som regnes til Tiaojishan-formasjonen. Landskapet var fuktig og temperert, med bar- og ginkgoskoger rundt innsjøer og med gjentatte askenedfall fra vulkaner i nærheten. De finkornede innsjøsedimentene bevarte bløtvev og fjær i uvanlig god detalj, og de samme lagene har gitt salamandere, insekter, tidlige pattedyr og de fjærkledde slektningene Epidendrosaurus og Pedopenna. Det tette skogsmiljøet passer godt med tolkningen av Epidexipteryx som et delvis trelevende dyr.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi