Giraffatitan

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Giraffatitan brancai var en av de mest imponerende planteeterne som har levd: en brachiosauride der forbeina var lengre enn bakbeina, slik at hele kroppen helte oppover som hos en sjiraff. Halsen besto av tretten sterkt forlengede halsvirvler og ble rundt åtte til ni meter lang, mens halen var kort etter sauropode-standard. Hodeskallen var liten sammenlignet med kroppen og hadde en høy, buet nesekam der neseåpningene lå høyt oppe på hodet. Kjevene hadde brede, meiselformede tenner som var laget for å klippe av kvister og nåler, ikke for å tygge. Virvlene var gjennomhullet av luftfylte rom knyttet til et fugleaktig system av luftsekker, noe som gjorde kjempen langt lettere enn den ser ut. Huden var skjellete; det finnes ingen holdepunkter for fjær hos sauropoder. Giraffatitan gikk alltid på alle fire på søyleformede bein, med halen løftet fri av bakken. Hvor høyt halsen ble båret, er fortsatt omdiskutert: digitale studier av leddflatene i halsen tyder på en nokså rett, framoverrettet hals, mens sammenligninger med nålevende langhalsede dyr taler for en hevet holdning. Uansett kunne dyret beite i høyder ingen annen planteeter i Tendaguru nådde. Studier av beinvev hos sauropoder viser svært rask vekst de første tiårene, og kjønnsmodning inntraff lenge før full voksenstørrelse. Kosten besto av bartrær, ginkgo, bregner og konglepalmer. Planter ble klippet av og svelget hele, og nedbrytningen skjedde deretter i en enorm fordøyelseskanal ved hjelp av mikroorganismer over lang tid. Et voksent dyr trengte trolig flere hundre kilo plantemateriale hvert døgn, noe som betydde nesten kontinuerlig beiting i våken tilstand. Alt godt materiale kommer fra Tendaguru-formasjonen i sørøstlige Tanzania, gravd ut under de tyske ekspedisjonene i 1909–1913 ledet av Werner Janensch og Edwin Hennig. Janensch beskrev arten som Brachiosaurus brancai i 1914. I 1988 mente Gregory S. Paul at det afrikanske materialet skilte seg så mye fra nordamerikanske Brachiosaurus altithorax at det fortjente et eget navn, og etter Michael P. Taylors grundige sammenligning i 2009 regner de fleste forskere i dag Giraffatitan som en egen slekt. Det sammensatte, monterte skjelettet ved Museum für Naturkunde i Berlin er omtrent 13,27 meter høyt og regnes som verdens høyeste monterte dinosaurskjelett.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Giraffatitan levde i sen jura for om lag 154–150 millioner år siden, i det som i dag er Lindi-regionen sørøst i Tanzania. Tendaguru-formasjonen viser et kystnært landskap med grunne laguner, tidevannssletter og elvesletter i et utpreget sesongklima med regnperioder og lange tørkeperioder. Vegetasjonen var dominert av bartrær, konglepalmer, ginkgo og bregner. Giraffatitan delte landskapet med sauropodene Dicraeosaurus og Tornieria, stegosauren Kentrosaurus og rovdyr som Elaphrosaurus og store allosauroider.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi