Brachytrachelopan

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Brachytrachelopan mesai var en liten sauropod som bryter med nesten alt vi forbinder med langhalsede dinosaurer. Den ble rundt 9-11 meter lang og veide trolig mellom fire og ti tonn, men det mest oppsiktsvekkende er halsen: omtrent 40 prosent kortere enn hos den nære slektningen Dicraeosaurus, og den korteste halsen som er kjent fra noen sauropod. Halsvirvlene var korte og kraftige og bar høye, forovervendte torntapper som festet sterke hals- og skuldermuskler. Ryggraden buet svakt nedover langs halsen, slik at hodet naturlig ble båret lavt, omtrent en til to meter over bakken. Dyret gikk på fire søyleformede bein og bar halen fritt i luften. Siden bare ett ufullstendig skjelett er kjent, vet vi lite om atferden. Det er ikke funnet kraniemateriale, så tyggeapparatet må rekonstrueres ut fra andre dicraeosaurider, som hadde smale snuter med tynne, blyantformede tenner fremst i kjevene. Med hodet holdt lavt kunne Brachytrachelopan svinge snuten i en bue gjennom busker og bregner og beite planter i en til tre meters høyde - nettopp den sonen som de høyvokste sauropodene i jura-tidens Sør-Amerika ikke utnyttet. Forskere har foreslått at fraværet av stegosaurer i Sør-Amerika kan ha åpnet denne nisjen for en korthalset beiter. Kosten besto utelukkende av planter: bartreskudd, ginkgoplanter, konglepalmer, bregner og frøbregner. Som alle sauropoder tygget den ikke, men svelget store munnfuller og lot en langsom gjæring i den romslige tarmen gjøre jobben. En kort hals er en kort vektstang, noe som gjorde hodet raskere og lettere å styre presist, mens de høye torntappene tyder på en stiv, men svært sterk hals. Om denne styrken også ble brukt til fremvisning eller dytting mellom artsfrender, er en hypotese og ikke et dokumentert faktum. Funnhistorien er uvanlig sjarmerende. Sauegjeteren Daniel Mesa lette etter en bortkommet sau i åsene nær Cerro Cóndor i provinsen Chubut i argentinsk Patagonia da han oppdaget bein som stakk opp av berget. Skjelettet fra Cañadón Calcáreo-formasjonen fra sen jura ble gravd ut og beskrevet i 2005 av Oliver Rauhut, Kristian Remes, Regina Fechner, Gerardo Cladera og Pablo Puerta. Navnet betyr omtrent "korthalset gjetergud" av gresk brachys (kort), trachelos (hals) og gjeterguden Pan, mens artsnavnet mesai hedrer finneren. Holotypen (MPEF-PV 1716) omfatter hals- og ryggvirvler, korsbein, deler av bekkenet og et lårbein, men verken kranium eller hale.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Brachytrachelopan levde i sen jura, for omtrent 150-145 millioner år siden, i det som i dag er provinsen Chubut i argentinsk Patagonia. Det eneste kjente skjelettet kommer fra Cañadón Calcáreo-formasjonen nær landsbyen Cerro Cóndor, en serie elve- og innsjøavsetninger. Landskapet var en halvåpen elveslette med buktende vassdrag, sesongmessig tørke og en flora av bartrær, ginkgoplanter, konglepalmer og tette bregnematter - nettopp den lave vegetasjonen en korthalset beiter kunne utnytte.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi