Brontosaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Brontosaurus excelsus var en av de kraftigst bygde av alle diplodocider. Den tønneformede kroppen hvilte på fire søyleaktige bein, der forbeina var litt kortere enn bakbeina, slik at ryggen skrånet svakt forover. Halsen var påfallende tykk og robust sammenlignet med den slanke halsen til slektningen Diplodocus, og ble vanligvis båret omtrent vannrett. Bakover strakte det seg en enormt lang, avsmalnende hale som ble holdt fri av bakken – ingen kjente sauropodspor viser slepemerker etter haler. Hodet var bittelite i forhold til kroppen, med en langstrakt snute og pinneformede tenner samlet fremst i kjevene. Brontosaurus beveget seg i rolig tempo, kanskje høyst 15–20 kilometer i timen, og kunne ikke løpe i egentlig forstand. De veldige hals- og ryggvirvlene var uthulet av luftfylte kamre som sto i forbindelse med lungenes luftsekker, akkurat som hos dagens fugler. Det gjorde skjelettet langt lettere enn det ser ut, og bidro også til å flytte luft gjennom en så stor kropp. Flere forskere har foreslått at den uvanlig kraftige halsen hos apatosaurinene, med massive ribbeinsliknende utvekster på undersiden, kan ha vært brukt til imponeringsatferd eller regelrette halsdueller mellom hanner. Som planteeter beitet Brontosaurus på bregner, snelle, konglepalmer og bartrekvister. De pinneformede tennene egnet seg ikke til å tygge med – de fungerte som en rive som strøk av blader og skudd, som deretter ble svelget hele og brutt ned langsomt i en romslig tarm. Tannslitasjen viser at tennene ble byttet ut i et forbløffende tempo, omtrent én ny tann per posisjon hver måned. Den lange halsen gjorde at dyret kunne beite over et stort område uten å flytte den tunge kroppen, noe som sparte mye energi. Othniel Charles Marsh beskrev Brontosaurus excelsus i 1879 ut fra et skjelett fra Como Bluff i Wyoming, midt under den bitre «beinkrigen» mot rivalen Edward Drinker Cope. Allerede i 1903 hevdet Elmer Riggs at Brontosaurus bare var en voksen Apatosaurus, og navnet forsvant fra vitenskapen – men aldri fra folkemunne. I 2015 publiserte Emanuel Tschopp, Octávio Mateus og Roger Benson en omfattende statistisk analyse av diplodocidenes skjeletter og konkluderte med at forskjellene var store nok til å gjenopprette Brontosaurus som egen slekt. Spørsmålet diskuteres fortsatt, men tordenøglen har fått navnet sitt tilbake.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Brontosaurus levde i sen jura, for rundt 156–146 millioner år siden, på de vidstrakte slettene i det vestlige Nord-Amerika. Alle sikre funn kommer fra Morrison-formasjonen, som strekker seg gjennom delstater som Wyoming, Colorado, Utah og Oklahoma. Landskapet var en halvtørr elveslette med tydelige tørke- og regnperioder, gjennomskåret av elveløp og med sesongbaserte innsjøer, mens galleriskoger av araukarier, ginkgo og trebregner vokste langs vannet. Holotypen ble funnet ved Como Bluff i Wyoming, og andre viktige eksemplarer er kjent fra lokaliteter som Nine Mile Quarry og Reed's Quarry i samme område. Den delte omgivelsene med Diplodocus, Camarasaurus, Stegosaurus og rovdyret Allosaurus.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi