Barapasaurus – Dino Directory
Natural History Museum, London
Sjekket: 10.9.2026
Museum taxon page classifying Barapasaurus as a plant-eating (herbivorous) sauropod dinosaur.
Åpne kilde
Barapasaurus tagorei
Barapasaurus var en tidlig langhalset sauropod på rundt 14–18 meter, med vektanslag mellom 7 og 15 tonn. Kroppen hvilte på fire søyleformede bein, og lårbeinet alene var omtrent 1,7 meter langt.
Barapasaurus
Barapasaurus tagorei
AI-rekonstruksjon · Størrelsen er ikke alltid i målestokk · © Dinofakta
Utforsk sammen
Her er det mye å snakke om: hvor lenge siden det var, hvordan et fossil blir til, og hvordan vi kan vite så mye om dyr som døde ut for millioner av år siden.
Hurtigfakta
Det viktigste i korthet
Vekt
7000–15000 kg
Lengde
14–15 m
Mat
Planteeter
Periode
Jura
Hurtigspørsmål
Gjett sammen før dere leser videre
Velg et svar
7000–15000 kg
14–15 m
Jura
Firbent
4–5.5 m
15 km/h
Planteeter
2 registrerte fossilfunn i India. Arten ble beskrevet i 1975 av Jain et al..
Funnsteder og antall fra Paleobiology Database
Tidslinjen viser hele dinosaurenes tid – og hvor lang tid som har gått siden. Den lysende delen er da Barapasaurus levde.
millioner år siden
Levde for 196–183 millioner år siden
Hvis hele dinosaurenes tid var ett døgn, levde Barapasaurus klokken 08:03.
Kapittel • Bli kjent med dinosauren
Barapasaurus var en tidlig langhalset sauropod på rundt 14–18 meter, med vektanslag mellom 7 og 15 tonn. Kroppen hvilte på fire søyleformede bein, og lårbeinet alene var omtrent 1,7 meter langt. Halsen var lang, men ennå ikke like ekstrem som hos senere slektninger, og halen ble båret vannrett ut fra hoften som motvekt – sauropoder slepte ikke halen etter seg. Ryggvirvlene har dype fordypninger på sidene, et tidlig steg mot det luftfylte, vektbesparende virvelsystemet som senere sauropoder utviklet fullt ut. Som alle sauropoder hadde Barapasaurus ingen fjær; huden var trolig dekket av små, ikke-overlappende skjell. Dyret beveget seg rolig og jevnt på alle fire. Beregninger for sauropoder av denne størrelsen gir marsjfart på rundt 5–8 km/t og en toppfart på kanskje 15 km/t. Den lange halsen gjorde at dyret kunne beite over et stort område uten å flytte den tunge kroppen – en energisparende løsning som går igjen i hele gruppen. Barapasaurus var planteeter. De få tennene som er funnet nær skjelettene, er skjeformede med grove taggete kanter, godt egnet til å rive løs nåler, bregneblad og kvister framfor å tygge dem. Maten ble svelget hel og brutt ned ved gjæring i en enorm tarm. På menyen i tidlig jura sto sannsynligvis bartrær, konglepalmer, ginkgoplanter, bregner og frøbregner. Fossilene ble gravd fram mellom 1958 og 1961 i Kota-formasjonen i Pranhita–Godavari-dalen i dagens Telangana i India, og arten ble formelt beskrevet i 1975 av Sohan Lal Jain, T. S. Kutty, Tapan Roy-Chowdhury og Sankar Chatterjee. Materialet omfatter rundt 300 bein fra minst seks individer, men verken hodeskalle eller føtter er funnet. Likevel er Barapasaurus en av de best kjente tidlige sauropodene i verden og et nøkkelvitne om hvordan kjempene oppsto allerede i tidlig jura.
Kapittel • Hvor den levde
Barapasaurus levde i tidlig jura, for omtrent 196–183 millioner år siden, i det som i dag er sentrale India. Alle funn kommer fra Kota-formasjonen i Pranhita–Godavari-dalen i Telangana (tidligere Andhra Pradesh), der sandstein og leirstein ble avsatt av flettede elver og på flomsletter. Landskapet var varmt med tydelige våte sesonger, med elveløp, innsjøer og skoger av bartrær, konglepalmer og bregner. De samme lagene har gitt fisk, tidlige pattedyr og den andre indiske sauropoden Kotasaurus.
Kapittel • Slik levde den
Aktiv alle tider på døgnet
Flere individer i ulike størrelser ble funnet i samme brudd, noe som er tolket som at Barapasaurus kan ha gått i flokk. Beina kan like gjerne være kadavre som en elv har samlet på ett sted, og verken sporrekker eller reirplasser bekrefter flokkatferd. Sosial atferd forblir derfor en velbegrunnet antakelse, ikke et fastslått faktum.
Navnet betyr omtrent "storbeint øgle" – "bara" og "pa" betyr stor og bein på lokale indiske språk.
Artsnavnet tagorei hedrer dikteren Rabindranath Tagore, som ville fylt 100 år i 1961, samme år som hovedutgravingen.
Rundt 300 bein fra minst seks individer er samlet inn – uvanlig mye for en så gammel sauropod.
Ingen hodeskalle er funnet; alt vi vet om kjevene kommer fra løse, skjeformede tenner nær skjelettene.
Lårbeinet er omtrent 1,7 meter langt, omtrent like høyt som et voksent menneske.
Dype hulrom i ryggvirvlene viser starten på luftsekksystemet som gjorde senere sauropoder lettere.
Med en alder på rundt 190 millioner år er Barapasaurus blant de eldste virkelig store sauropodene vi kjenner.
Et montert skjelett er utstilt ved Indian Statistical Institute i Kolkata.
Kapittel • Slektstreet
Natural History Museum, London
Sjekket: 10.9.2026
Museum taxon page classifying Barapasaurus as a plant-eating (herbivorous) sauropod dinosaur.
Åpne kildeonlinelibrary.wiley.com
Sjekket: 10.9.2026
VERIFY:length_max_m: stored=18 suggested=15 confidence=medium — Current estimates for Barapasaurus cluster around 12-15 m, with reference compilations giving an estimated maximum length of about 15 m and Paul (2016) estimating only ~12 m; 18 m exceeds any figure the literature supports.
Åpne kildeonlinelibrary.wiley.com
Sjekket: 10.9.2026
VERIFY:geological_stage: stored=sinemurian suggested=sinemurian-pliensbachian confidence=medium — Bandyopadhyay et al. (2010) place Barapasaurus in the Lower Kota Formation, dated Sinemurian to Pliensbachian, so restricting the stage to Sinemurian alone is inconsistent with the stored 183 Ma end date, which falls in the Pliensbachian.
Åpne kildePaleobiology Database
Sjekket: 10.9.2026
Paleobiology Database taxon page giving the accepted classification of Barapasaurus within Reptilia–Saurischia–Sauropodomorpha–Sauropoda and its original authority (Jain et al. 1975).
Åpne kildePalaeontology (The Palaeontological Association)
Sjekket: 10.9.2026
Peer-reviewed monograph documenting that all c. 300 known bones of Barapasaurus tagorei come from the Early Jurassic (Sinemurian–Pliensbachian) Kota Formation of the Pranhita–Godavari valley, India.
Åpne kildeJournal of Paleolimnology (Springer)
Sjekket: 10.9.2026
Peer-reviewed sedimentological study reconstructing the Kota Formation palaeoenvironment as a freshwater/wetland and fluvio-lacustrine setting in a continental rift basin, with remains of land vertebrates, invertebrates and plants.
Åpne kildeSpringer (Vertebrate Paleobiology and Paleoanthropology series)
Sjekket: 10.9.2026
Extinct taxon; conservation status NE
Åpne kildePalaeontology (Wiley)
Sjekket: 10.9.2026
The definitive peer-reviewed osteological description and phylogenetic assessment of Barapasaurus tagorei, one of the world's oldest known sauropods, based on about six partially associated skeletons.
Åpne kildePalaeontology (Wiley)
Sjekket: 10.9.2026
The definitive peer-reviewed osteological description and phylogenetic assessment of Barapasaurus tagorei, one of the world's oldest known sauropods, based on about six partially associated skeletons.
Åpne kildePalaeontology (Wiley)
Sjekket: 10.9.2026
The definitive peer-reviewed osteological description and phylogenetic assessment of Barapasaurus tagorei, one of the world's oldest known sauropods, based on about six partially associated skeletons.
Åpne kildePalaeontology (Wiley)
Sjekket: 10.9.2026
The definitive peer-reviewed osteological description and phylogenetic assessment of Barapasaurus tagorei, one of the world's oldest known sauropods, based on about six partially associated skeletons.
Åpne kilde