Archaeopteryx

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Archaeopteryx var en liten, fjærkledd rovdinosaur på størrelse med en kråke – rundt 35–50 centimeter fra snute til halespiss og med en anslått vekt på et halvt til ett kilo. Kroppen var dekket av fjær, og på armene satt lange, asymmetriske svingfjær av samme grunntype som hos dagens flygende fugler. Samtidig beholdt dyret tydelige dinosaurtrekk: kjever med små, spisse tenner i stedet for nebb, tre frie fingre med kraftige klør på hver hånd og en lang, beinet hale som ble båret vannrett, aldri slepende langs bakken. På andre tå satt en forstørret klo, omtrent som hos de nære slektningene blant dromaeosaurene. Hvor godt Archaeopteryx faktisk kunne fly, er fortsatt omdiskutert. Asymmetrien i svingfjærene og synkrotronstudier av beinas indre struktur tyder på at den kunne vingeslå aktivt, men trolig i korte, kraftige rykk heller enn lange strekk – skulderleddet og brystbeinet var ikke bygget som hos moderne fugler. Mange forskere ser for seg et liv der klatring, hopp, glideflukt og vingeslag ble kombinert. Skleralringen i øyehulen er tolket som et tegn på at dyret var aktivt om dagen. Tennene var små og kjegleformede og egnet seg best til å gripe smådyr. Archaeopteryx spiste sannsynligvis insekter, edderkoppdyr, små øgler og andre virveldyr som kunne svelges hele, og kanskje også småfisk i de grunne lagunene. Den kunne verken tygge eller fordøye planteføde, så den regnes som kjøtteter i vid forstand – økologisk omtrent som en nålevende varsler eller liten rovfugl. Det første funnet var en enkelt fossil fjær, beskrevet i 1861 av Hermann von Meyer, samme år som det første skjelettet (London-eksemplaret) kom fram i Solnhofen-kalksteinen i Bayern. Det praktfulle Berlin-eksemplaret ble funnet midt på 1870-tallet og ble verdensberømt for de skarpe vingeavtrykkene. Funnet kom bare to år etter Darwins Artenes opprinnelse og ble raskt et lærebokeksempel på en overgangsform mellom skjellkledde krypdyr og fugler. I dag kjenner man drøyt et dusin skjeletter, sist Chicago-eksemplaret, som ble vitenskapelig beskrevet i 2024.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Archaeopteryx levde i sen jura, i tithonium for omkring 150–148 millioner år siden. Alle sikre funn kommer fra Solnhofen-kalksteinen og de nærliggende platekalksteinene i Bayern i Sør-Tyskland, blant annet fra brudd ved Langenaltheim, Eichstätt, Solnhofen og Daiting. Området var den gang et tropisk øyrike i utkanten av Tethyshavet, med lave kalksteinsøyer dekket av tørketålende busker, konglepalmer og bartrær, omgitt av varme, svært salte og oksygenfattige laguner. Nettopp de livløse lagunebunnene gjorde at døde dyr kunne synke ned i myk kalkslam uten å bli revet i stykker av åtseletere – derfor er fjæravtrykkene så uvanlig godt bevart.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi