Velociraptor

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Velociraptor var en liten, langbeint rovdinosaur som knapt rakk et voksent menneske til hofta. Den var rundt 1,5–2,1 meter lang fra snute til halespiss, der mye av lengden var den stive, balanserende halen, og veide omtrent 15–20 kilo. Hodeskallen var påfallende lang, lav og litt oppoverbøyd i snuten – en form som skiller Velociraptor fra de fleste andre dromaeosaurider. På hver bakfot satt en forstørret, sigdformet klo på andre tå, som ble holdt fri av bakken når dyret gikk. Fjærknuter på en underarmsknokkel viser at armene bar lange, stive fjær, og hele dyret var etter alt å dømme fjærkledd. Fly kunne den likevel ikke. Dyret beveget seg på to bein med vannrett rygg og halen strukket rett bakover som motvekt – ingen slepende hale. Den lette bygningen og de lange leggene tyder på et raskt og smidig dyr, og beregninger havner gjerne rundt 35–40 kilometer i timen i korte spurter. Målinger av sclerotikaringen i øyehulen er tolket som at Velociraptor var aktiv om natten eller i skumringen, noe som ville passe et liv i et varmt ørkenlandskap. Hjernekassen viser godt utviklede syns- og balansesentre, omtrent som hos moderne fugler. Velociraptor var kjøtteter og jaktet trolig på dyr mindre enn seg selv: øgler, små pattedyr, unge planteetere og kanskje primitive fugler. Det gamle bildet av fotkloen som en skjærende kniv er revidert; i dag mener man at sigdkloen først og fremst ble brukt til å gripe og holde fast byttet mens kjevene gjorde jobben, slik rovfugler gjør i dag. Bittmerker fra Velociraptor på en Protoceratops-kjeve viser dessuten at den også spiste åtsler. De første restene ble funnet i 1923 av Peter Kaisen under American Museum of Natural Historys ekspedisjoner til Mongolia, og Henry Fairfield Osborn ga året etter arten navnet Velociraptor mongoliensis, omtrent «den raske tyven fra Mongolia». Det mest kjente funnet ble gjort i 1971, da et polsk-mongolsk lag i Djadochta-formasjonen gravde fram «De kjempende dinosaurene»: en Velociraptor og en Protoceratops begravd midt i en kamp. En andre art, V. osmolskae, ble beskrevet i 2008 fra Bayan Mandahu i Indre Mongolia.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Velociraptor levde i sen kritttid, i campanium for om lag 75–71 millioner år siden, i det som i dag er Mongolia og Nord-Kina. Landskapet var en halvtørr ørken med vandrende sanddyner, sesongbekker og enkelte vannhull. Fossilene kommer særlig fra Djadochta-formasjonen ved Bayn Dzak («De flammende klippene») i Gobiørkenen og fra Bayan Mandahu i Indre Mongolia. Mange skjeletter er uvanlig komplette, noe som forklares med rask begraving under kollapsende sanddyner eller sandstormer. I samme miljø levde blant annet Protoceratops, Oviraptor og tidlige pattedyr.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi