Dryptosaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Dryptosaurus var en mellomstor rovdinosaur på rundt 6–7,5 meter som veide omtrent ett tonn, kanskje litt mer. Den gikk på to kraftige bakbein med lange, slanke mellomfotsbein, akkurat som de senere tyrannosauridene, men den hadde noe de fleste slektningene manglet: forholdsvis lange framlemmer med store, sterkt krumme klør. Den største håndkloen måler rundt 20 centimeter langs ytterkurven, og det er nettopp den som ga dyret artsnavnet aquilunguis, «med ørneklør». Hodeskallen er bare kjent fra spredte biter, men kjevefragmentene har tenner av tydelig tyrannosauroid type. Det finnes ingen hud- eller fjæravtrykk av Dryptosaurus, men siden flere beslektede tyrannosauroider har bevart trådformede fjær, mener mange forskere at Dryptosaurus i det minste delvis kan ha vært fjærkledd. Kroppen ble båret vannrett med halen som motvekt – ingen slepende hale. Skjelettet er en merkelig blanding av opprinnelige og avanserte trekk. Bakbeina er lange og slanke og bygget for effektiv gange, mens armene minner mer om eldre, mer opprinnelige rovdinosaurer. Den blandingen gjør Dryptosaurus til et viktig vindu inn i rovdyrfaunaen på Appalachia, øykontinentet i øst som i sen kritt var skilt fra det vestlige Nord-Amerika av et innlandshav. Mens Tyrannosaurus rex utviklet seg i vest, levde mer opprinnelige tyrannosauroider videre i øst. Dryptosaurus var kjøtteter og trolig det største landrovdyret i økosystemet sitt. Med lange armer og store klør kan den ha grepet og holdt fast bytte på en måte som Tyrannosaurus, med sine bittesmå armer, aldri kunne. Sannsynlige byttedyr var andenebbdinosaurer som Hadrosaurus, i tillegg til mindre planteetere og åtsler som skylte i land langs kysten. Selve jaktatferden er likevel ukjent – vi har verken bittmerker eller mageinnhold som kan vise hva den faktisk spiste. Funnhistorien er en av de mest berømte i amerikansk paleontologi. I 1866 dukket et delvis skjelett opp i et mergeluttak ved Barnsboro i Gloucester County, New Jersey, og Edward Drinker Cope beskrev det samme år som Laelaps aquilunguis. Navnet Laelaps var allerede opptatt av en slekt midd, så Othniel Charles Marsh døpte dyret om til Dryptosaurus, «flerrende øgle», i 1877. Charles R. Knights maleri «Leaping Laelaps» fra 1897 viste to av dyrene svevende i luften midt i en kamp og ble et av de aller første bildene som framstilte dinosaurer som raske og aktive dyr. Skjelettet ble beskrevet på nytt av Stephen Brusatte, Roger Benson og Mark Norell i 2011, som bekreftet at Dryptosaurus var en tyrannosauroid.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Dryptosaurus levde i maastricht helt på slutten av krittiden, for omkring 68–66 millioner år siden, på øykontinentet Appalachia. Holotypen (ANSP 9995) ble funnet i 1866 i et mergeluttak ved Barnsboro i Gloucester County, New Jersey, i marine avsetninger som vanligvis regnes til New Egypt-formasjonen. At skjelettet ligger i havsedimenter betyr ikke at dyret levde i havet – kadaveret ble sannsynligvis ført ut fra kysten av en elv. Landskapet var en fuktig, subtropisk kystslette med elvedeltaer, sumper og skoger ut mot innlandshavet.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi