Caudipteryx

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Caudipteryx var en liten, langbeint og fjærkledd dinosaur omtrent på størrelse med en påfugl. Den målte rundt 70 til 100 centimeter fra snute til halespiss og veide trolig fem til åtte kilo. Fossilene fra Liaoning nordøst i Kina er så godt bevart at fjærdrakten står som mørke avtrykk i steinen: korte dunfjær over kroppen, en vifte av lange fjær ytterst på halen og rader med inntil tjue centimeter lange fanefjær langs de korte armene. Fjærene var symmetriske — like brede på begge sider av skaftet — og fungerte altså ikke som vingefjær hos en flygende fugl. Skallen var kort og høy med en nebbliknende forende der bare fire små, spisse tenner satt igjen helt fremst i overkjeven. Caudipteryx var bygget for å løpe. Beina var lange og slanke, fotknoklene tett sammenpresset, og tyngdepunktet lå langt fremme i kroppen, slik det er hos dagens bakkelevende fugler av strutsetypen. Armene var derimot altfor korte til å løfte dyret fra bakken, og forskerne tolker derfor fjærpanelene på armer og hale som signalstrukturer, som balansehjelp i raske svinger og kanskje som skygge eller varme for ungene. En studie fra 2019 undersøkte om vingeslag under løping kunne gi løft; effekten viste seg å være liten, men atferden kan ha vært et tidlig steg på veien mot flygeevne i beslektede grupper. Flere eksemplarer har klumper av små, slipte steiner i mageregionen — gastrolitter. Planteetende fugler svelger slike steiner for å knuse hard føde i kråsen, og sammen med de nesten tannløse kjevene tyder det på at Caudipteryx først og fremst spiste planter: frø, skudd og blader. Insekter og andre småkryp kan ikke utelukkes, og en del forskere omtaler derfor dyret som altetende heller enn rent planteetende. Arten Caudipteryx zoui ble beskrevet i 1998 av Ji Qiang, Philip Currie, Mark Norell og Ji Shu-an, basert på materiale fra Yixian-formasjonen i Liaoning. Funnet ble umiddelbart verdensnyhet, siden det var en av de første utvetydige ikke-fugledinosaurene med ekte fanefjær. Caudipteryx ble plassert blant oviraptorosaurene — samme gruppe som Oviraptor — og er i dag et av de sterkeste bevisene for at fjær oppsto lenge før flygeevnen. En annen art, Caudipteryx dongi, fikk navn i 2000, og rundt et dusin godt bevarte skjeletter finnes nå i kinesiske museumssamlinger.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Caudipteryx levde for rundt 125 til 120 millioner år siden, i tidlig kritt, i det som i dag er Liaoning-provinsen nordøst i Kina. Landskapet — den berømte Jehol-biotaen — besto av barskog og tidlige blomsterplanter rundt store ferskvannssjøer, gjennomskåret av elver og våtmarker og omgitt av aktive vulkaner. Gjentatte askenedfall begravde dyr og planter raskt i finkornet sjøbunnsslam, og derfor er fjær, hudomriss og mageinnhold bevart så uvanlig godt. Alle kjente eksemplarer stammer fra Yixian-formasjonen, særlig fra lokalitetene Jianshangou og Sihetun.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi