Med erstatningstennene medregnet var det over 500 tenner i kjevene samtidig.
Kritt
Nigersaurus
Nigersaurus taqueti
Nigersaurus taqueti var en liten sauropod med en høyst uvanlig kroppsbygning. Med sine rundt ni meter var den kort til å være en langhalset planteeter, og halsen var i tillegg kort – bare tretten halsvirvler.
Nigersaurus taqueti var en liten sauropod med en høyst uvanlig kroppsbygning. Med sine rundt ni meter var den kort til å være en langhalset planteeter, og halsen var i tillegg kort – bare tretten halsvirvler.
Her er det mye å snakke om: hvor lenge siden det var, hvordan et fossil blir til, og hvordan vi kan vite så mye om dyr som døde ut for millioner av år siden.
Tidslinjen viser hele dinosaurenes tid – og hvor lang tid som har gått siden. Den lysende delen er da Nigersaurus levde.
Nigersaurus
Trias
Jura
Kritt
Etter dinosaureneI dag
25020015010050I dagmasseutryddelse · 66
millioner år siden
Levde for 115–105 millioner år siden
Hvis hele dinosaurenes tid var ett døgn, levde Nigersaurus klokken 18:19.
Kapittel • Bli kjent med dinosauren
Oversikt
Nigersaurus taqueti var en liten sauropod med en høyst uvanlig kroppsbygning. Med sine rundt ni meter var den kort til å være en langhalset planteeter, og halsen var i tillegg kort – bare tretten halsvirvler. Mest bemerkelsesverdig var hodeskallen: den var ekstremt lett bygget, med benbjelker som enkelte steder er tynnere enn en millimeter, og snuten var bredere enn resten av hodet. Helt fremst i kjevene satt tennene i en rett, tverrgående rekke, omtrent som knivbjelken på en gressklipper – en løsning som ikke er kjent fra noe annet landlevende virveldyr. Kroppen hvilte på fire søyleformede ben, og halen ble båret klar av bakken.
Tannsettet var minst like merkelig. I hver kjevehalvdel satt tennene i tette kolonner, såkalte tannbatterier, og regner man med alle erstatningstennene inne i kjeven, hadde dyret over fem hundre tenner samtidig. Hver tann ble byttet ut omtrent annenhver uke, den raskeste kjente tannutskiftingen hos noen dinosaur. Emaljen var tydelig tykkere på tannens ytterside enn på innsiden, et slitasjemønster som passer med å bite av planter nær bakken heller enn å tygge dem.
Nigersaurus beitet etter alt å dømme på lavtvoksende vegetasjon: bregner, snelle, små bartrær og tidlige blomsterplanter som dekket flomslettene som et teppe. CT-skanning av hjernekassen viste at buegangene i det indre øret peker mot en hodestilling rettet skrått nedover, noe som er tolket som et tegn på beiting ved bakken. Tolkningen har senere blitt betvilt, fordi sammenhengen mellom det indre ørets orientering og dyrets vanlige hodestilling er usikker hos mange dyr. At dyret spiste lav vegetasjon, støttes likevel uavhengig av snutens form og tennenes slitasje.
De første beina ble samlet inn under franske ekspedisjoner til Gadoufaoua i Niger på 1960- og 1970-tallet, ledet av paleontologen Philippe Taquet, som beskrev materialet uten å gi det navn. Arten ble først navngitt i 1999 av Paul Sereno og kolleger – slektsnavnet etter landet Niger, artsnavnet til ære for Taquet. En grundig beskrivelse, blant annet den første digitalt rekonstruerte sauropodskallen, kom i 2007 etter nye amerikanske ekspedisjoner til samme sted.
Kapittel • Hvor den levde
Leveområde
ElvesletteElvSump
Nigersaurus levde for rundt 115–105 millioner år siden, i krittiden (aptium–albium), i det som i dag er Ténéré-ørkenen i Niger. Alle sikre funn kommer fra Elrhaz-formasjonen ved Gadoufaoua, en av Afrikas rikeste fossillokaliteter. Den gang var området en frodig flomslette gjennomskåret av elver, med sumper, bregner, snelle og bartrær. De samme lagene har gitt fossiler av blant annet Ouranosaurus, Suchomimus og den enorme krokodilleslektningen Sarcosuchus.
Kapittel • Slik levde den
Atferd og økologi
Aktivitetsmønster
Aktiv alle tider på døgnet
Sosial atferd
Ved Gadoufaoua er det funnet rester av flere individer i de samme lagene, noe som kan tyde på at dyrene beveget seg sammen. Beina er imidlertid transportert og sortert av elver, og det finnes verken sporrekker eller et ekte beinlag som kan bevise flokkatferd. Gruppeliv hos Nigersaurus er derfor en rimelig, men ubekreftet hypotese.
Visste du at …
Snuten var bredere enn den bakre delen av hodeskallen – ukjent hos alle andre sauropoder.
Med erstatningstennene medregnet var det over 500 tenner i kjevene samtidig.
Hver tann ble skiftet ut omtrent hver fjortende dag, raskere enn hos noen annen kjent dinosaur.
Skallebeina er så tynne – under en millimeter enkelte steder – at lys skinner gjennom dem.
Halsen hadde bare tretten virvler og var kort for en diplodocoid sauropod.
Artsnavnet taqueti hedrer den franske paleontologen Philippe Taquet, som samlet de første fossilene.
Skallen var blant de første dinosaurskallene som ble rekonstruert digitalt ved hjelp av CT-skanning.
Forskere har spøkefullt kalt den 'krittidens ku' på grunn av den beitende levemåten.
Kapittel • Slektstreet
Taksonomi
RikeAnimalia
KlasseReptilia
OrdenSaurischia
FamilieRebbachisauridae
ArtNigersaurus taqueti
Kilder og gjennomgang
Cretaceous Sauropods from the Sahara and the Uneven Rate of Skeletal Evolution Among Dinosaurs
Science (AAAS)
Sjekket: 5.9.2026
Original description by Sereno et al. (1999) that named Nigersaurus taqueti and placed it among diplodocoid sauropods (Rebbachisauridae).
Lists the recorded fossil occurrences of Nigersaurus taqueti in Niger (Gadoufaoua, Elrhaz Formation) with their geographic coordinates and stratigraphic range.
Inferences of Diplodocoid (Sauropoda: Dinosauria) Feeding Behavior from Snout Shape and Microwear Analyses
PLOS ONE
Sjekket: 5.9.2026
Peer-reviewed snout-shape and tooth-microwear analysis by Whitlock (2011) that infers the low-browsing, ground-level herbivorous feeding of diplodocoids including Nigersaurus.
Comprehensive peer-reviewed monographic account by Sereno et al. (2007) of the skull, dental battery, skeleton and Aptian–Albian Elrhaz Formation context of Nigersaurus taqueti.
Comprehensive peer-reviewed monographic account by Sereno et al. (2007) of the skull, dental battery, skeleton and Aptian–Albian Elrhaz Formation context of Nigersaurus taqueti.
Comprehensive peer-reviewed monographic account by Sereno et al. (2007) of the skull, dental battery, skeleton and Aptian–Albian Elrhaz Formation context of Nigersaurus taqueti.
Comprehensive peer-reviewed monographic account by Sereno et al. (2007) of the skull, dental battery, skeleton and Aptian–Albian Elrhaz Formation context of Nigersaurus taqueti.