Stegoceras

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Stegoceras validum var en liten, tobeint planteeter med en av dinosaurverdenens mest særpregede hodeskaller. Hos voksne dyr var issen bygget om til en massiv beinkuppel på opptil rundt 7–8 centimeters tykkelse, kantet bakover av en hylle med små beinknuter og pigger. Ellers var dyret nokså alminnelig bygd: kompakt kropp, korte armer, kraftige bakbein og en stiv hale som ble båret rett bakover som motvekt til den vannrette kroppen. Med sine omtrent 2–2,5 meter og en vekt et sted mellom ti og drøyt førti kilo var Stegoceras på størrelse med en stor sau, men langt kvikkere. Om huden hadde enkle trådformede strukturer, slik man kjenner fra enkelte andre fuglehoftedinosaurer, vet vi ikke — det finnes ingen hudavtrykk av Stegoceras. Hva kuppelen ble brukt til, har vært diskutert i over hundre år. CT-skanning viser at beinet inne i kuppelen består av tettpakkede, radielt orienterte beinbjelker, en oppbygning som er god til å fordele støtkrefter. Datasimuleringer tyder på at skallen tålte kraftige sammenstøt, og flere kuppler bærer grodde skader og tegn på beininfeksjon som trolig skyldes slag mot hode eller flanke. Til sammen taler dette for at Stegoceras faktisk brukte hodet i kamp, sannsynligvis i rivaloppgjør om make eller territorium, og ikke bare som et pyntende signalorgan. Samtidig understreker mange forskere at kuppelen var godt synlig og kan ha fungert som et artskjennetegn. Tennene forteller at Stegoceras var planteeter, men neppe en helt renlivet en. Fortennene i overkjeven var små og spisse, mens kinntennene var bladformede med grove takker — et tannsett som egner seg til å rive opp myke blader, frukt og skudd nær bakken, og som godt kan ha blitt supplert med insekter eller andre småkryp. Den smale snuten tolkes vanligvis som et tegn på selektiv beiting, der dyret plukket de mest næringsrike plantedelene i stedet for å meie ned alt. Stegoceras var den første pachycephalosauren som fikk et vitenskapelig navn. Lawrence Lambe beskrev arten i 1902 ut fra kuppelfragmenter fra Red Deer River i Alberta i Canada, og navnet betyr omtrent "takhorn". I mange år ble de løse kuplene forvekslet med tenner som hadde fått navnet Troodon, og i 1924 behandlet Charles W. Gilmore Stegoceras som et synonym for Troodon da han beskrev en nesten komplett skalle (UALVP 2). Først i 1945 ryddet Charles M. Sternberg opp og gjenopprettet Stegoceras som egen slekt. I dag er arten kjent fra flere skaller og delskjeletter fra Dinosaur Park-, Oldman- og Foremost-formasjonene i Alberta, noe som gjør den til en av de best kjente pachycephalosaurene.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Stegoceras validum levde for rundt 77,5–74 millioner år siden, i campanien-alderen i sen kritt, i det som i dag er sørlige Alberta i Canada. Fossilene kommer først og fremst fra Dinosaur Park-, Oldman- og Foremost-formasjonene, som ble avsatt på en frodig kystslette langs vestbredden av Det vestlige innlandshavet. Landskapet var et lappeteppe av buktende elver, flomsletter, sumper og skogholt med bartrær, bregner og tidlige blomsterplanter. Lokaliteter som Dinosaur Provincial Park har gitt tusenvis av dinosaurbein, og Stegoceras delte miljø med hadrosaurer som Corythosaurus, horndinosaurer som Centrosaurus og Chasmosaurus, og rovdyr som Gorgosaurus. Noe fragmentarisk materiale fra New Mexico er foreslått å tilhøre slekten, men den tilskrivningen er fortsatt omstridt.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi