Parasaurolophus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Parasaurolophus walkeri var en stor andenebbdinosaur på rundt 9–10 meter, med en anslått vekt på 2–2,7 tonn. Det mest slående trekket er den lange, bakoverrettede rørformede kammen på hodet, som hos typeeksemplaret er nesten en meter lang. Kammen var hul: neseganger gikk fra neseborene opp gjennom røret, snudde og førte tilbake til svelget. Kroppen var kraftig med en dyp, sidekomprimert hale som ble båret vannrett som motvekt, tunge bakbein og slankere forbein med hovliknende fingre. Hudavtrykk bevart sammen med holotypen viser små, uregelmessige knuter — Parasaurolophus hadde skjell, ikke fjær. Dyret kunne bevege seg både på to og fire bein. Under rolig beiting gikk det trolig på alle fire, men reiste seg på bakbeina for å flykte eller nå høyere vegetasjon, med anslått toppfart rundt 25–35 km/t. Akustiske modeller av luftveiene i kammen, blant annet arbeid utført ved Sandia National Laboratories på 1990-tallet, tyder på at dyret kunne lage dype, lavfrekvente toner nesten som et levende blåseinstrument. Slike rop ville bære langt over åpne elvesletter og passer godt med bildet av en flokklevende planteeter som holdt kontakt med artsfrender og varslet om rovdyr som Gorgosaurus. Kammens form endret seg med alderen og varierte mellom individer, så den fungerte etter alt å dømme også som et synlig signal. Føden besto av planter fra bakkenivå og opp til omtrent fire meters høyde: bartrær, bregner, frøbregner og blomsterplantene som spredte seg i sen kritt. Den tannløse forkanten av det brede nebbet klippet av vegetasjonen, mens hundrevis av tettpakkede tenner lenger bak dannet tannbatterier. Når kjevene lukket seg, svingte de øvre tannradene litt utover — en bevegelse kalt pleurokinese — slik at seigt plantemateriale ble malt effektivt opp, minst like godt som hos dagens beitende pattedyr. Holotypen ROM 768 ble gravd ut i 1920 ved Red Deer River i Alberta i Canada av Levi Sternberg for Royal Ontario Museum, og beskrevet i 1922 av William Parks. Artsnavnet walkeri hedrer Sir Byron Edmund Walker, styreleder for museet. Eksemplaret mangler det meste av leggene og halespissen, men bevarer kraniet, kammen og hudavtrykk. Slektsnavnet betyr omtrent «nesten Saurolophus» og viser til likheten med en annen kamdinosaur. To andre arter, P. tubicen og P. cyrtocristatus, er senere beskrevet fra New Mexico og Utah i USA.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Parasaurolophus walkeri levde for rundt 76,5–74,5 millioner år siden i campanium mot slutten av krittiden. Fossilene kommer fra Dinosaur Park-formasjonen i sørlige Alberta i Canada, særlig langs Red Deer River i dagens Dinosaur Provincial Park. Landskapet var en fuktig, subtropisk kystslette ved vestkysten av det grunne Western Interior Seaway, med buktende elver, laguner, sumper og skoger av bartrær, bregner og tidlige blomsterplanter. Her delte Parasaurolophus miljø med andre andenebbdinosaurer, horndinosaurer som Centrosaurus og Chasmosaurus, pansrede dinosaurer og rovdyr som Gorgosaurus.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi