PBDB Taxon: †Olorotitan arharensis Godefroit et al. 2003
Paleobiology Database
Sjekket: 8.9.2026
Database taxon page compiling the recorded fossil occurrences, geographic localities and stratigraphic (Maastrichtian) range of the species.
Åpne kildeOlorotitan arharensis
Olorotitan var en stor andenebbdinosaur (hadrosaurid) med en av de mest iøynefallende hodeprydelsene blant alle planteetende dinosaurer. Fra hodeskallen reiste det seg en hul, vifte- eller øksformet beinkam som strakte seg langt bakover forbi nakken.
Olorotitan
Olorotitan arharensis
AI-rekonstruktion · Dinofakta (AI-genererad rekonstruktion © Dinofakta)
Utforsk sammen
Her er det mye å snakke om: hvor lenge siden det var, hvordan et fossil blir til, og hvordan vi kan vite så mye om dyr som døde ut for millioner av år siden.
Hurtigfakta
Det viktigste i korthet
Vekt
2700–4000 kg
Lengde
8–12 m
Mat
Planteeter
Periode
Kritt
Hurtigspørsmål
Gjett sammen før dere leser videre
Velg et svar
2700–4000 kg
8–12 m
Kritt
Både to- og firbent
2.5–4 m
25 km/h
Planteeter
Ett registrert fossilfunn, i Russland. Arten ble beskrevet i 2003 av Godefroit et al..
Funnsteder og antall fra Paleobiology Database
Tidslinjen viser hele dinosaurenes tid – og hvor lang tid som har gått siden. Den lysende delen er da Olorotitan levde.
millioner år siden
Levde for 72.1–66 millioner år siden
Hvis hele dinosaurenes tid var ett døgn, levde Olorotitan klokken 23:36.
Kapittel • Bli kjent med dinosauren
Olorotitan var en stor andenebbdinosaur (hadrosaurid) med en av de mest iøynefallende hodeprydelsene blant alle planteetende dinosaurer. Fra hodeskallen reiste det seg en hul, vifte- eller øksformet beinkam som strakte seg langt bakover forbi nakken. Dyret ble rundt 8-12 meter langt og veide anslagsvis 2 700-4 000 kilo. Halsen var uvanlig lang og slank, noe som ga opphav til navnet, som betyr omtrent "kjempesvanen". Bekkenet var også spesielt: Olorotitan hadde atten sammenvokste korsbeinsvirvler, flere enn hos noen annen kjent hadrosaurid, noe som gjorde ryggen ekstra stiv over hoftene. Som de fleste hadrosaurider kunne Olorotitan bevege seg på alle fire og også reise seg opp på bakbeina, for eksempel for å nå høyere vegetasjon eller for å komme seg raskt unna. Kammen var hul og knyttet til nesegangene, og hos nære slektninger som Corythosaurus og Parasaurolophus tolkes slike kammer som resonanskasser for lyder og som visuelle signaler for artsgjenkjenning og sosial kommunikasjon. Det tyder på at Olorotitan levde et sosialt liv der både lyd og syn hadde stor betydning. Føden besto av planter nær bakken og i mellomhøyde: bar og kvister fra bartrær, bregner, sneller og de blomsterplantene som spredte seg i sen kritt. Hundrevis av tettpakkede tenner dannet tannbatterier som kunne male opp selv seigt plantemateriale, og nye tenner vokste stadig fram nedenfra og erstattet de nedslitte. Arten ble beskrevet i 2003 av Pascal Godefroit og kolleger, basert på et nesten komplett skjelett fra Kundur-lokaliteten i Arkhara-distriktet i Amur-regionen i det russiske Fjerne Østen. Funnet kommer fra Udurchukan-formasjonen og regnes blant de mest komplette hadrosauridene som er funnet utenfor Nord-Amerika. Artsnavnet arharensis viser nettopp til Arkhara.
Kapittel • Hvor den levde
Olorotitan levde i maastricht, den siste alderen i sen kritt, for omtrent 70,6-66 millioner år siden. Fossilene kommer fra Udurchukan-formasjonen ved Kundur-lokaliteten i Arkhara-distriktet, Amur-regionen, i det russiske Fjerne Østen. Landskapet var en fuktig, lavtliggende elveslette med buktende elver, våtmarker og skoger av bartrær, bregner og tidlige blomsterplanter, delt med andre hadrosaurider som Amurosaurus og Kerberosaurus.
Kapittel • Slik levde den
Dagaktiv
Det finnes ingen direkte bevis for flokkliv hos akkurat Olorotitan, men den hule kammen fungerte sannsynligvis som resonanskasse for lyder og som visuelt signal, slik som hos andre lambeosauriner. Hos nære slektninger viser beinlag med mange individer flokkatferd, og Kundur-lokaliteten har gitt store mengder hadrosauridbein. Det gjør det rimelig å tro at Olorotitan levde i grupper der lyd og synlige signaler ble brukt til å holde sammen og kjenne igjen artsfrender – men dette er en tolkning, ikke et bevis.
Navnet betyr omtrent "kjempesvanen" og viser til den lange, slanke halsen.
Hodekammen var hul og formet som en vifte eller en øks.
Olorotitan hadde atten korsbeinsvirvler – flere enn hos noen annen kjent andenebbdinosaur.
Holotypen er et nesten komplett skjelett, noe som er sjeldent for hadrosaurider utenfor Nord-Amerika.
Kjevene rommet hundrevis av tenner i tannbatterier som ble skiftet ut gjennom hele livet.
Den levde helt på slutten av kritt, blant de siste dinosaurene før utryddelsen for 66 millioner år siden.
Fossilene kommer fra Amur-regionen i det russiske Fjerne Østen, nær grensen til Kina.
Den kunne trolig både gå på fire bein og reise seg opp på to.
Kapittel • Slektstreet
Paleobiology Database
Sjekket: 8.9.2026
Database taxon page compiling the recorded fossil occurrences, geographic localities and stratigraphic (Maastrichtian) range of the species.
Åpne kildewww.britannica.com
Sjekket: 8.9.2026
VERIFY:period_start_mya: stored=70.6 suggested=72.1 confidence=medium — The stored 70.6 Ma reflects the superseded pre-2008 base of the Maastrichtian; current chronostratigraphy places the stage at <cite index="27-1">72.1 million to 66 million years ago</cite>. The Udurchukan Formation that yields Olorotitan is dated to the Maastrichtian as a whole, i.e. roughly 72–66 Ma.
Åpne kildeComptes Rendus Palevol (Muséum national d'Histoire naturelle, Paris)
Sjekket: 8.9.2026
Original 2003 description by Godefroit, Bolotsky & Alifanov naming Olorotitan arharensis and establishing its placement within Hadrosauridae (Lambeosaurinae).
Åpne kildeGeological Magazine (Cambridge University Press)
Sjekket: 8.9.2026
Documents the alluvial 'gravel-meandering' floodplain and wetland palaeoenvironment and associated flora of the Kundur section that yielded Olorotitan.
Åpne kildeActa Palaeontologica Polonica
Sjekket: 8.9.2026
Detailed osteological description including the maxillary and dentary dental batteries and jaw anatomy characteristic of this herbivorous, plant-grinding hadrosaurid.
Åpne kildePLOS ONE
Sjekket: 8.9.2026
Extinct taxon; conservation status NE
Åpne kildeActa Palaeontologica Polonica
Sjekket: 8.9.2026
Open-access monographic overview of the most complete Russian dinosaur skeleton, covering its helmet-like crest, 18-vertebra neck, proportions and phylogenetic position among Corythosaurini.
Åpne kildeActa Palaeontologica Polonica
Sjekket: 8.9.2026
Open-access monographic overview of the most complete Russian dinosaur skeleton, covering its helmet-like crest, 18-vertebra neck, proportions and phylogenetic position among Corythosaurini.
Åpne kildeActa Palaeontologica Polonica
Sjekket: 8.9.2026
Open-access monographic overview of the most complete Russian dinosaur skeleton, covering its helmet-like crest, 18-vertebra neck, proportions and phylogenetic position among Corythosaurini.
Åpne kildeActa Palaeontologica Polonica
Sjekket: 8.9.2026
Open-access monographic overview of the most complete Russian dinosaur skeleton, covering its helmet-like crest, 18-vertebra neck, proportions and phylogenetic position among Corythosaurini.
Åpne kilde