Eodromaeus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Eodromaeus var en liten, spinkel rovdinosaur på bare rundt 1,2 til 1,6 meter fra snute til halespiss – og mye av lengden besto av den lange, stive halen. Vekten lå på omtrent fem kilo. Dyret gikk på to bein med ryggraden vannrett og halen strukket bakover som motvekt, akkurat som hos senere theropoder. Halsen var slank og bevegelig, hodeskallen lav og spiss, og kjevene hadde små, bakoverbøyde tenner med fine sagtakker. Forbeina var korte, men muskuløse, og endte i hender med fem fingre der de tre innerste bar kraftige klør. Det er ikke kjent fjær fra Eodromaeus – verken hud- eller fjæravtrykk er bevart – og siden dyret står helt nede ved roten av theropodenes stamtre, er det fortsatt et åpent spørsmål om det hadde enkle trådformede fjærstrukturer eller bare skjellete hud. Alt vi kan si om atferden bygger på skjelettets bygning, for det finnes verken spor, reir eller egg fra arten. De lange, tynne bakbeina med tett sammenpressede mellomfotsbein tyder på et raskt dyr som løp byttet opp i åpent terreng. Luftfylte hulrom i ryggvirvlene – samme type hulrom som hos dagens fugler – viser at det fugleaktige pustesystemet allerede var under utvikling for mer enn 230 millioner år siden. Om Eodromaeus levde alene eller i grupper vet vi ikke; det finnes ingen fossile bevis for flokkatferd hos arten. Tennene avslører kostholdet: de var krumme, flattrykte fra siden og hadde små sagtakker langs for- og bakkant – et klassisk kjøtteterutstyr. Eodromaeus var altfor liten til å gi seg i kast med de store planteeterne i miljøet sitt og jaktet trolig små krypdyr, tidlige pattedyrslektninger (cynodonter) og insekter. De klobevæpnede hendene kunne sannsynligvis gripe og holde fast sprellende bytte mens kjevene gjorde resten. Holotypen, skjelettet PVSJ 560, ble funnet i 1996 i Ischigualasto-formasjonen i Valle de la Luna i provinsen San Juan nordvest i Argentina. Det ble funnet av feltvolontøren Jim Murphy, som artsnavnet murphi hedrer; slektsnavnet betyr omtrent «morgengryets løper». Arten ble beskrevet i 2011 i tidsskriftet Science av Ricardo Martínez, Paul Sereno, Oscar Alcober og kolleger. Arbeidet fikk stor betydning: i samme studie ble den like gamle Eoraptor tolket om fra theropod til tidlig sauropodomorf, noe som gjorde Eodromaeus til et av de tydeligste bildene vi har av en virkelig tidlig kjøttetende dinosaur.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Eodromaeus levde i sen trias, i den karniske alderen for omkring 233–230 millioner år siden. Alle kjente fossiler kommer fra Ischigualasto-formasjonen i Ischigualasto nasjonalpark (Valle de la Luna) i provinsen San Juan i Argentina. Området var den gang en bred elveslette gjennomskåret av buktende elveløp, under et varmt klima med tydelige våte og tørre årstider. Vulkansk aske fra utbrudd i nærheten dekket sletta og bidro til å bevare både skjeletter og planterester – og de samme askelagene gjør at fossilnivåene kan dateres radiometrisk med uvanlig høy presisjon. Landskapet hadde bregner, sneller og barskoglignende vegetasjon langs vassdragene. Dinosaurene var fortsatt en liten minoritet i faunaen: Eodromaeus delte sletta med Eoraptor, Herrerasaurus, den tidlige sauropodomorfen Panphagia, store rovlevende rauisuchier og tallrike cynodonter og tønneformede planteetende rhynchosaurer.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi