Issi saaneq

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Issi saaneq var en mellomstor planteetende sauropodomorf – en av de langhalsede dinosaurene som var fjerne forløpere for de senere kjempesauropodene. Den hadde en liten, langstrakt hodeskalle på en smidig hals, en kompakt kropp og en lang, muskuløs hale som balanserte forkroppen over hoftene. Den gikk på to bein med kroppen vannrett og halen fri av bakken, akkurat som den nære slektningen Plateosaurus. Forbeina var kortere enn bakbeina, men kraftige, med en stor, krum tommelklo som trolig ble brukt til å dra ned greiner eller til forsvar. Som alle tidlige sauropodomorfer hadde Issi saaneq ingen fjær; huden var etter alt å dømme skjellete og læraktig. Alt vi kjenner til arten, er to hodeskaller, og begge kommer fra unge dyr – ett subadult og ett litt yngre individ. Skallene skiller seg fra alle andre plateosaurider gjennom detaljer i mellomkjevebeinet, i kjeveleddsområdet og i åpningene rundt snuten, og det var nettopp disse trekkene som fikk forskerne til å forstå at de hadde en helt ny art foran seg. Siden bare hodeskaller er kjent, bygger kroppsmålene på sammenligninger med beslektede former og bør leses som anslag, ikke som eksakte tall. Fullvoksne individer kan godt ha vært større enn de funne eksemplarene. Tennene var bladformede med grove sagtakker – en klassisk planteetertann som egner seg til å klippe av bregner, konglepalmer og bartreskudd. Kjeveleddet satt lavt i forhold til tannrekken, noe som fordeler bitekraften jevnere langs kjeven. Issi saaneq tygget ikke slik en moderne ku gjør, men svelget store munnfuller plantemateriale og overlot resten til en langsom fordøyelse i den romslige kroppen. Om dyret også tok små byttedyr eller åtsler, slik enkelte forskere har foreslått for de aller tidligste sauropodomorfene, er ukjent. Fossilene ble samlet inn allerede i 1994 under en ekspedisjon til Jameson Land på Øst-Grønland og ble lenge ført til Plateosaurus. Først i 2021, etter at mikro-CT-skanning gjorde det mulig å studere skallenes indre uten å skade dem, beskrev Victor Beccari, Octávio Mateus, Oliver Wings, Jesper Milàn og Lars Clemmensen materialet som en ny slekt og art i tidsskriftet Diversity. Navnet kommer fra grønlandsk (kalaallisut): issi betyr "kald" og saaneq betyr "bein" – "kaldt bein". Det var den første dinosaurarten som fikk et vitenskapelig navn basert på funn fra Grønland.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Issi saaneq levde for omkring 215–212 millioner år siden, i siste del av trias (norium), i det som i dag er Jameson Land i det sentrale Øst-Grønland. Fossilene kommer fra Malmros Klint-formasjonen i Fleming Fjord-gruppen, finkornede avsetninger fra et vidstrakt landskap av innsjøer og elvesletter. Klimaet var varmt og tydelig sesongpreget, med monsunregn etterfulgt av tørkeperioder da innsjøene krympet og etterlot oppsprukket leire. Langs vassdragene vokste bregner, konglepalmer og bartrær som ga mat til planteetere. Den samme lagrekken inneholder rester av fytosaurer, aetosaurer, tidlige skilpadder, flygeøgler og noen av verdens eldste pattedyrliknende dyr, blant annet Haramiyavia. I trias lå Grønland klemt mellom dagens Nord-Amerika og Europa i superkontinentet Pangea, noe som forklarer hvorfor faunaen likner den tyske og til og med den brasilianske.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi