Anchisaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Anchisaurus var en liten, spedbygd planteeter med lang hals, et forholdsvis lite hode og en slank hale som ble båret vannrett som motvekt. Med en lengde på rundt 2–2,5 meter og en vekt på 20–40 kilo er den blant de minste kjente sauropodomorfene – gruppen som senere ga opphav til kjemper som Brachiosaurus. Bakbeina var tydelig lengre og kraftigere enn forbeina, og hånden bar en stor, krum tommelklo. Huden var etter alt å dømme skjellete; det finnes ingen holdepunkter for fjær hos tidlige sauropodomorfer. Skjelettet tyder på et dyr som kunne veksle mellom å gå på alle fire og å reise seg opp på bakbeina. Håndleddene var vridd slik at håndflatene pekte innover i stedet for nedover, noe som gjør vedvarende firbeint løping lite sannsynlig. Hånden ser like mye ut som et gripe- og forsvarsredskap som en støttefot. Anchisaurus beitet trolig lavt, men kunne reise seg for å nå blader høyere opp, med halen som balanse. Tennene var spadeformede med grove takker langs kanten – en typisk planteetertann som egner seg til å klippe av myke blader, bregner og bartreskudd. Siden tennene ikke kunne tygge, ble plantematerialet sannsynligvis svelget helt og gjæret i en romslig tarm. Noen forskere har foreslått at tidlige sauropodomorfer som Anchisaurus av og til spiste insekter eller åtsler, men bevisene er svake, og de fleste regner den i dag som en ren planteeter. Anchisaurus har en helt spesiell plass i vitenskapshistorien. Bein fra Connecticut-dalen i Massachusetts og Connecticut hører til de aller første dinosaurfunnene i Nord-Amerika. Allerede i 1818 ble bein sprengt fram ved Windsor i Connecticut, men de ble den gang tolket som menneskebein. I 1855 beskrev Edward Hitchcock et skjelett fra et sandsteinsbrudd ved våpenfabrikken i Springfield som Megadactylus polyzelus. Navnet var opptatt, og i 1885 ga Othniel Charles Marsh dyret navnet vi bruker i dag, Anchisaurus – "nær øgle".

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Anchisaurus levde for rundt 200–190 millioner år siden, i tidlig jura, i det som i dag er New England i USA. Fossilene kommer fra Portland-formasjonen i Connecticut-dalen, særlig fra Springfield i Massachusetts og fra lokaliteter i Connecticut. Den gangen lå området i en lang riftdal som ble dannet da superkontinentet Pangaea begynte å briste. Landskapet besto av brede flomsletter, sesongvise innsjøer og åpne skoger av bartrær, konglepalmer og bregner, i et varmt klima med tydelige våt- og tørkeperioder. De samme bergartene er berømte for tusenvis av dinosaurspor, som viser en dal full av både planteetere og rovdyr.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi