Spicomellus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Spicomellus afer var en kompakt, firbeint planteeter på rundt tre til fire meter, bygd lavt og bredt med kraftige bein og en tønneformet kropp. Det som har gjort dyret verdensberømt, er panseret. Fra nakken reiste det seg et par uvanlig lange, bakoverrettede pigger – den lengste bevarte måler omtrent 87 centimeter – og halsen bar sammenvokste beinkrager med spisser. Over hoftene satt et skjold av sammenvokste beinplater med bladformede, sverdaktige utvekster, og de bakerste halevirvlene var vokst sammen til et stivt håndtak. Ingen halekølle er funnet, men den stive haleenden viser at slike konstruksjoner oppsto langt tidligere i ankylosaurenes historie enn man har trodd. Som alle ankylosaurer hadde Spicomellus ingen fjær; kroppen var dekket av hud med innleirede beinplater, såkalte osteodermer. Som panserdinosaur beveget Spicomellus seg langsomt og nær bakken og kom neppe stort over rask gange. Piggene tolkes i faglitteraturen som en kombinasjon av forsvar og signalisering: så ekstreme, lange og delvis skjøre strukturer som nakkepiggene fungerer dårlig som rent vern, men utmerket som synlige signaler overfor artsfrender og rivaler. Om dyrene levde alene eller i flokk vet vi ikke – det er ikke funnet beinlag med flere individer. Tennene var små og bladformede og satt i korte kjever under et bredt, lavt hode – typisk utstyr for å beite lav, myk vegetasjon som bregner, konglepalmer og bartreskudd. Ankylosaurer tygget ikke slik pattedyr gjør; de klippet av plantedeler og lot en romslig tarm gjøre jobben, noe som forklarer den brede, tønneformede kroppen. Spicomellus ble beskrevet i 2021 av Susannah Maidment og kolleger på grunnlag av ett eneste marokkansk ribbein der piggene vokste rett ut av beinet – noe som aldri før er sett hos noe virveldyr, verken levende eller utdødd. I 2025 ble langt mer materiale fra samme funnsted publisert, og det avslørte nakkekragen, hofteskjoldet og den stive halen og gjorde Spicomellus til en av de mest bisarre dinosaurene som noensinne er funnet. Fossilene kommer fra El Mers III-formasjonen ved Boulahfa nær Boulemane i Midtre Atlas, og med en alder på omkring 165 millioner år er Spicomellus den eldste sikkert kjente ankylosauren i verden.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Spicomellus levde i midtre jura, i bathonium for omkring 168–165 millioner år siden. Alle kjente fossiler kommer fra El Mers III-formasjonen ved Boulahfa sør for Boulemane i Midtre Atlas-fjellene i Marokko. På den tiden lå området langs kanten av det grunne Tethyshavet, og avsetningene representerer lavtliggende kystsletter med elveløp, midlertidige innsjøer og periodevis oversvømte leirflater. Vegetasjonen besto av bregner, konglepalmer, ginkgo og bartrær; blomsterplanter fantes ennå ikke i nevneverdig omfang. De samme lagene har gitt stegosauren Adratiklit boulahfa i tillegg til rester av sauropoder og theropoder, noe som gjør stedet til et av de viktigste vinduene mot dinosaurlivet i midtre jura i Afrika.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi