Deinonychus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Deinonychus var et lett bygd rovdyr på rundt tre til tre og en halv meter, der en stor del av lengden var den stive, senestivede halen. Vekten lå trolig mellom 60 og 100 kilo, og i hoftehøyde nådde dyret knapt en meter – omtrent som en stor ulv, men med helt andre proporsjoner. Skallen var forholdsvis lang med krumme, sagtakkede tenner, øynene pekte delvis framover og ga et godt overlappende synsfelt, og armene var lange med tre klobevæpnede fingre. Mest kjent er den kraftig forstørrede, sigdformede kloen på andre tå, omtrent 12 centimeter langs ytterkurven, som ble holdt løftet fri fra bakken under gange. I håndleddet satt en halvmåneformet knokkel som lot hånden foldes innover på nøyaktig samme måte som hos dagens fugler, og kroppen var etter alt å dømme fjærkledd – nære slektninger som Velociraptor og Microraptor har bevarte fjær og festepunkter for vingefjær på underarmen. Deinonychus var et raskt og smidig dyr. Den stive halen fungerte som balansestang ved brå retningsendringer, og beinproporsjonene tyder på korte spurter på kanskje 30–40 kilometer i timen. Hvordan tåkloen ble brukt, har vært diskutert i tiår. Det gamle bildet av et sveipende snitt gjennom byttets buk er stort sett erstattet av «raptor prey restraint»-modellen: rovdyret hoppet opp på et mindre bytte, hektet klørne fast for å holde det nede og blafret med de fjærkledde armene for å holde balansen mens det begynte å spise. Kloen var altså mer en gripekrok enn en slaktekniv. Føden besto av andre virveldyr. Flere funnsteder inneholder løse Deinonychus-tenner sammen med skjeletter av den langt større planteeteren Tenontosaurus, noe som lenge ble tolket som bevis på organisert flokkjakt. Nyere studier av tannkjemi og av tenner fra ungdyr peker heller mot at unger og voksne spiste ulik mat, og at dyrene samlet seg rundt kadaver uten samordnet jakt – litt som dagens komodovaraner. Mesteparten av dietten besto trolig av øgler, tidlige pattedyr, unge planteetere og kanskje egg. De første beina ble gravd fram av Barnum Brown i Montana allerede i 1931, men de ble aldri skikkelig beskrevet. I 1964 fant John Ostrom nytt materiale i Cloverly-formasjonen, og i 1969 ga han arten navnet Deinonychus antirrhopus – «fryktelig klo» og «motvekt», en henvisning til hvordan halen balanserte kroppen. Ostroms innsikt om at dette var et raskt, varmblodig og fuglelignende rovdyr, utløste den vitenskapelige omveltningen som kalles dinosaurenes renessanse, og ligger til grunn for dagens forståelse av fugler som levende dinosaurer.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Deinonychus levde i tidlig kritt, for omtrent 115–108 millioner år siden (apt–alb), i det som i dag er det vestlige og sentrale Nord-Amerika. Fossiler er kjent fra Cloverly-formasjonen i Montana og Wyoming, Antlers-formasjonen i Oklahoma og Texas og Arundel-formasjonen i Maryland. Landskapet var et varmt, fuktig lavland med slyngende elver, flomsletter som ble oversvømt periodevis, våtmarker og skoger av bartrær, bregner og konglepalmer, mens de første blomsterplantene så vidt hadde begynt å spre seg. Deinonychus delte miljøet med planteeteren Tenontosaurus, den pansrede Sauropelta, sauropoden Sauroposeidon og det store rovdyret Acrocanthosaurus.

Kapittel • Familieliv

Formering

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi