Dakotaraptor

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Dakotaraptor var en av de største rovdinosaurene i familien Dromaeosauridae – samme gruppe som Velociraptor og Deinonychus. Den ble omkring 4,4–6 meter lang og veide anslagsvis 220–350 kilo, med en hoftehøyde på rundt 1,5–1,8 meter. Skjelettet er bygd for fart: lange, slanke bakbein, en lang, avstivet hale som ble holdt vannrett som balansestang, og en kraftig forstørret, sigdformet klo på andre tå på hver fot, som ble holdt løftet fri av bakken. Albuebeinet har tydelige fjærknuter – de samme festepunktene for vingefjær som dagens fugler har – og det er direkte fossilt bevis for at armene bar lange, stive fjær. Dakotaraptor kunne ikke fly, men var etter alt å dømme fjærkledd over det meste av kroppen. Proporsjonene peker mot et aktivt og hurtig dyr. De forlengede leggbeina skiller Dakotaraptor fra kortbeinte slektninger som Utahraptor og tyder på at den kunne løpe raskt, kanskje i størrelsesorden 40–45 km/t, selv om alle fartstall for utdødde dinosaurer er beregninger og ikke målinger. Armfjærene hadde ingen flyvefunksjon hos et så tungt dyr; de ble trolig brukt til fremvisning, til å skjerme egg og unger, eller til å holde balansen når et byttedyr skulle holdes nede. Den berømte tåklørn fungerte mest sannsynlig som et gripe- og stikkvåpen snarere enn som en flerrende kniv. Dakotaraptor var kjøtteter og delte landskap med Tyrannosaurus rex, Triceratops og andenebbdinosauren Edmontosaurus. Med sin størrelse fylte den trolig en rolle mellom de små rovdyrene og de voksne tyrannosaurene, og kunne ta unge og mellomstore planteetere, mindre dinosaurer, skilpadder, øgler og pattedyr – i tillegg til å spise åtsler når anledningen bød seg. Arten ble beskrevet i 2015 av Robert DePalma og kolleger, basert på materiale fra Hell Creek-formasjonen i South Dakota i USA; navnet betyr omtrent "røver fra Dakota". Holotypen er ikke ett sammenhengende skjelett, men en samling bein fra samme funnsted, og forskere har diskutert om alle beina virkelig hører til samme dyr. Et bein som opprinnelig ble tolket som et ønskebein (furcula), viste seg kort etter å være en buksjoldplate fra en bløtskilpadde. Dakotaraptor er derfor en viktig, men delvis omdiskutert dinosaur, og nye funn trengs for å avklare detaljene.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Dakotaraptor er bare kjent fra Hell Creek-formasjonen i South Dakota i USA, avsatt i maastrichtien – krittidens siste alder – for om lag 67–66 millioner år siden. Landskapet var en varm, fuktig kystslette ved det tilbaketrekkende innlandshavet, gjennomskåret av flettede og buktende elver, med flomsletter, sumpige skoger av bartrær og blomsterplanter, og mer åpne bregnekledde flater. Her levde Tyrannosaurus, Triceratops, Edmontosaurus, Ankylosaurus, Pachycephalosaurus og Thescelosaurus sammen med skilpadder, krokodilleslektninger, tidlige fugler og små pattedyr. Typematerialet kommer fra ett enkelt funnsted i Harding County i South Dakota.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi