Australovenator

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Australovenator wintonensis var en slank og langbeint rovdinosaur fra det som i dag er innlandet i Queensland i Australia. Med en kroppslengde på rundt fem til seks og en halv meter og en vekt som som regel anslås til mellom 500 og 1000 kilo var den ingen kjempe på linje med Tyrannosaurus, men den var likevel det største kjente rovdyret i økosystemet sitt. Kroppen ble holdt vannrett og balansert over hoften av en lang, stiv hale som aldri slepte langs bakken. Beina var lange og spinkle, mens armene var kraftige og endte i tre fingre med store, sterkt krumme klør – den største håndkloa måler omtrent 25 centimeter langs yttersiden. Siden megaraptorer i de fleste nyere analysene plasseres blant coelurosaurene, er det fullt mulig at Australovenator i det minste delvis var dekket av enkle, trådaktige fjær, men det finnes ingen hud- eller fjæravtrykk fra akkurat denne arten. Alt ved skjelettet peker mot et raskt og smidig dyr. De lange leggbeina og de smale mellomfotsbeina minner om moderne løpedyr, og Scott Hocknull beskrev arten da den ble publisert som datidens 'gepard'. I motsetning til tyrannosaurider, som drepte med kjevene, ser Australovenator ut til å ha brukt armer og klør som sine viktigste våpen. Kjevene var forholdsvis smale, og tennene var flate og sagtakkede – redskaper for å skjære i kjøtt heller enn å knuse bein. Om den jaktet alene eller i flokk, vet vi ikke; alle funn stammer fra enkeltindivider. Byttedyr var det nok av. Winton-formasjonen har gitt sauropodene Diamantinasaurus og Wintonotitan, mindre planteetende ornithopoder, skilpadder, krokodilleslektninger, lungefisk og et rikt planteliv. Et rovdyr av denne størrelsen jaktet trolig mellomstore planteetere og unge sauropoder, og spiste sikkert også åtsel når anledningen bød seg. De første beina ble gravd ut i 2006 på sauegården Elderslie nær byen Winton i Queensland, i leire som en gang var bunnen av en gammel billabong. Skjelettet fikk kallenavnet 'Banjo' etter dikteren Banjo Paterson, som skrev 'Waltzing Matilda' i området. Arten ble vitenskapelig beskrevet i 2009 av Scott Hocknull og kolleger, samtidig med sauropodene 'Matilda' (Diamantinasaurus) og 'Clancy' (Wintonotitan). Senere utgravninger og studier på 2010-tallet, ledet av Matt White, la til nesten komplette for- og bakbein, noe som gjør Australovenator til det klart mest komplette rovdinosaurskjelettet som er funnet i Australia.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Australovenator levde for omkring 95 millioner år siden, i cenoman i krittiden, i Winton-formasjonen i sentrale Queensland i Australia. Landskapet var en vidstrakt, lavtliggende flomslette med buktende elver, sumper og forlatte kanaler (billabonger), omgitt av skoger med bartrær, ginkgo, bregner og tidlige blomsterplanter. Klimaet var varmt og fuktig, men Australia lå den gang langt sør, nær polarsirkelen, noe som ga lange, mørke vintre. Holotypen ble gravd ut på Elderslie Station nær Winton, og mer materiale er funnet på flere lokaliteter i samme formasjon.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi