Acrocanthosaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Acrocanthosaurus var et av de største rovdyrene som noen gang har gått på nordamerikansk jord. Med en kroppslengde på rundt 11–11,5 meter og en anslått vekt på 4,4–6,2 tonn var den nesten like massiv som Tyrannosaurus, men bygget annerledes: smalere hodeskalle, lengre armer og en ryggprofil som gjør den lett å kjenne igjen. Langs hals, rygg og hale satt kraftig forlengede torntapper på ryggvirvlene, enkelte steder opptil to og en halv gang så høye som selve virvelkroppen. Arr etter seneinnfestinger viser at de neppe bar et tynt hudseil, men snarere en tykk, muskuløs kam. Hodeskallen var omtrent 1,2–1,3 meter lang og full av sammentrykte, sagtakkede tenner som fungerte som kjøttkniver. Verken hud- eller fjæravtrykk er kjent fra Acrocanthosaurus eller dens nære slektninger blant carcharodontosauridene, og store rovdyr av denne typen rekonstrueres derfor vanligvis med skjellete hud. Dyret gikk på to bein med kroppen vannrett og den stive halen strukket bakover som motvekt – ingen slepende hale og ingen oppreist kengurustilling. CT-skanning av hjernekassen til eksemplaret "Fran" har gitt en av de best kjente hjerneavstøpningene fra en stor rovdinosaur: hjernen lignet mer på en krokodilles enn på en fugls, luktlappene var store, og hodet ble til vanlig holdt litt nedovervendt. Armene var korte, men usedvanlig sterke, og skulder- og albueleddene tillot først og fremst en trekkende bevegelse innover mot brystet i stedet for et høyt løft – en bevegelse som ofte tolkes som et grep for å holde fast byttet mens kjevene gjorde jobben. Snitt gjennom beina viser vekstringer som tyder på at dyret nådde nesten voksen størrelse rundt 18–19 års alder. Som topprovdyr i økosystemet sitt hadde Acrocanthosaurus rikelig med bytte. I de samme lagene finnes den enorme sauropoden Sauroposeidon, den pansrede Sauropelta og den vanlige planteeteren Tenontosaurus. Tannform og kjevemekanikk peker mot en bite-og-rive-teknikk der rovdyret skar løs store kjøttstykker i stedet for å knuse bein slik tyrannosaurene gjorde. Åtseleting har etter alt å dømme også hørt med til kostholdet. De første beina ble gravd fram i Atoka County i Oklahoma på slutten av 1940-tallet, og i 1950 navnga J. Willis Stovall og Wann Langston Jr. arten Acrocanthosaurus atokensis – navnet betyr omtrent "høytornet øgle fra Atoka". Materialet forble fragmentarisk i flere tiår, helt til et nesten komplett skjelett ble funnet i 1983 i Antlers-formasjonen i Oklahoma. Det fikk kallenavnet "Fran" etter finneren og ble vitenskapelig beskrevet av Philip Currie og Kenneth Carpenter i 2000. Skjelettet står i dag utstilt ved North Carolina Museum of Natural Sciences.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Acrocanthosaurus levde i tidlig kritt, for omkring 113–110 millioner år siden, i det som i dag er sørlige og sentrale USA. Fossiler kommer fra Antlers-formasjonen i Oklahoma, Twin Mountains- og Paluxy-formasjonene i Texas, samt henført materiale fra Arkansas, Wyoming og Maryland. Landskapet besto av vide elvesletter og deltaer som skrånet ned mot det grunne havet som senere vokste til Det vestlige innlandshavet, med slyngende elveløp, våtmarker og skoger av bartrær, bregner og konglepalmer. Ved Paluxy-elva i Texas finnes berømte sporlag i Glen Rose-formasjonen, der store rovdyrføtter av Acrocanthosaurus-typen har tråkket i den samme kalkgjørma som sauropodsporene.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi