Pachycephalosaurus

Kapittel • Bli kjent med dinosauren

Oversikt

Pachycephalosaurus var den største kjente av de tykkhodede dinosaurene. Den ble rundt fire til fire og en halv meter lang og veide etter de mest siterte anslagene 370-450 kilo. Det mest iøynefallende trekket var kraniets tak: en massiv kuppel av kompakt bein på over 20 centimeters tykkelse, omkranset av knuter og korte beinpigger i nakken og langs snuten. Kroppen var bygget for tobeint gange, med korte armer, kraftige bakbein og en stiv hale som ble båret vannrett som motvekt til den framoverlente overkroppen. Halen slepte aldri langs bakken. Hva kuppelen faktisk ble brukt til, er fortsatt et av palentologiens mest omdiskuterte spørsmål. Eldre rekonstruksjoner så for seg frontale sammenstøt som hos bighornsau, men datamodeller og studier av beinets mikrostruktur peker heller mot dytting og støt mot hverandres flanker, eller mot at kuppelen først og fremst var et synlig signal om alder og rang. Samtidig viser flere funn skader og leget beinvev på kuppelen, noe som er vanskelig å forklare uten reell fysisk kamp. Kuppelen endret form dramatisk gjennom livet, og ungdyr så helt annerledes ut enn voksne. Tennene var små, bladformede og ganske svake, med litt avvikende fortenner. Det tyder på en kost av mykt plantemateriale — blader, skudd, frukt og frø — og trolig også insekter og andre småkryp. Pachycephalosaurus manglet hadrosaurenes tannbatterier og må ha vært en velgende beiter framfor en som malte store mengder seigt løv. Barnum Brown og Erich Maren Schlaikjer ga slekten navn i 1943, basert på et kranium fra Hell Creek-formasjonen i Montana. Et fragment som Joseph Leidy allerede i 1872 beskrev som Tylosteus, viste seg langt senere å være en bit av et pachycephalosaurkranium. I 2009 argumenterte John Horner og Mark Goodwin for at den piggete, flathodede Dracorex og den hornprydede Stygimoloch bare er unge vekststadier av Pachycephalosaurus — en tolkning som er bredt, men ikke universelt, akseptert.

Kapittel • Hvor den levde

Leveområde

Pachycephalosaurus levde helt på slutten av krittiden, i maastrichtium for omtrent 72-66 millioner år siden, i det som i dag er det vestlige USA. Landskapet var en varm og fuktig kystslette øst for de unge Rocky Mountains, gjennomskåret av slyngende elver og dekket av barskog, blomsterplanter, bregner og palmer. Fossilene kommer fra Hell Creek-formasjonen i Montana og Nord-Dakota, Lance-formasjonen i Wyoming og Denver-formasjonen i Colorado. Lagene representerer flomsletter og elveløp, og de harde kuplene finnes gjerne løsrevne og vannslitte, etter at resten av skjelettet gikk tapt under transport.

Kapittel • Slik levde den

Atferd og økologi

Visste du at …

Kapittel • Slektstreet

Taksonomi